Annonse
Nestleder ved tenketanken Singularity University Darlene Damm mener man teknologi vil være avgjørende for å lukke kjønnsgapet i arbeidslivet.  Foto: Camilla Skjær Brugrand.
DP i Silicon Valley

Jakter den kvinnelige versjonen av Steve Jobs

Det er ikke til å feie under teppet at menn i stor grad bygget den industrielle revolusjonen, som igjen designet dagens selskaper, skolesystemer, økonomier og verden slik vi kjenner det i dag.

I California, nærmere bestemt Silicon Valley, oppfordrer tenketanken Singularity University, som holder kurs for forretningsledere og entreprenører, spesielt kvinner til å være med på å utforme den digitale revolusjonen.

Nestleder ved tenketanken, Darlene Damm, mener at de historiske systemene ikke er designet for hvordan kvinner tradisjonelt har blitt oppdratt.

– Det er en konkurranseutsatt kultur hvor alle kjemper mot hverandre. Løsningen på dette problemet er at kvinner må bygge fremtidens selskaper. Vi må finne den kvinnelige Steve Jobs, Elon Musk eller Richard Branson, sier hun.  

De kvinnelige gründerne må være på det nivået at de selv kan lage reglene. I dag finnes mange eksempler på kvinnelige ledere på nivået under disse kjente navnene. Kvinner som har grunnlagt noe på nasjonalt nivå, men som ikke har nådd nivået til for eksempel Steve Jobs.

– Det er der jeg ønsker at kvinner skal være, understeker Damm.

Det neste nivået

Flere kvinner verden over har fått øynene opp for programmering og lener seg i større grad mot kunstig intelligens og robotikk. Likevel forteller den tidligere grunnleggeren at dersom hun går på et foredrag om kvantedatamaskinlæring, finner hun seg selv som den eneste kvinnen der.

– Selv om vi ser fremgang, er det alltid det neste nivået å strekke seg etter. Alt vi gjør i dag er viktig, men vi trenger å jobbe mer fremtidsrettet og bevege oss raskere enn det pilene i dag viser, sier hun.

Hun mener eksponentiell teknologi, teknologi som utvikler seg lynraskt, er en del av løsningen for å få flere kvinnelige gründere som ønsker å utgjøre en forskjell i verden fordi potensialet for å påvirke er så kraftfullt.

Det er en konkurranseutsatt kultur hvor alle kjemper mot hverandre

– Vi har nå et vindu for kvinner og minoritetsgrupper som ønsker et fottrinn i dagens samfunn. De må ta i bruk denne teknologien for å bygge nye selskaper. Hvis kvinner bruker eksponentiell teknologi, kan de hoppe over en del trinn og barrierer for å oppnå kjønnsbalanse i denne bransjen.

I dag kan man skape teknologi som tas i bruk av millioner, om ikke milliarder av mennesker på en rask måte. Hvis man bruker teknologien på riktig måte, kan man oppnå stor innflytelse.

Mindre verdi

Singularity University ble grunnlagt i 2008 av Peter Diamandis and Ray Kurzweil, men Damm understreker at kvinner har vært en del av hele reisen til tenketanken. De har jobbet strategisk med å utnytte sine globale nettverk for å få med seg kvinner fra alle verdens hjørner.

– Singularity er det eneste stedet hvor jeg har funnet meg selv i en paneldebatt bestående av bare kvinner. Det var helt tilfeldig, sier Damm.

Flere undersøkelser viser at det er vanskeligere for kvinnelige gründere å skaffe seg investorpenger enn det er for det motsatte kjønn. Damm mener at noe av årsaken til dette er at kvinner historisk sett har hatt mindre verdi enn menn.

– Man har ikke forventet at kvinner skal utrette like mye i verden som menn. Dette gjennomsyrer fremdeles mange bransjer i dag, spesielt teknologibransjen.

Hun legger derimot til at kvinner i utviklingsland som får en forståelse for hva som er mulig med ny teknologi, gjør mye mer ut av det enn kvinner i vestlige land.

Hollywood dystopi

Tenketanken har en rekke programmer for forretningsledere og gründere – alt fra endagskurs til 10 intensive uker. Damm forklarer at målet deres er å hjelpe gründere med å lansere helt nye industrier eller transformere måten eksisterende bransjer og globale systemer fungerer.

– Vi vil løse umulige, store problemer. Det handler om å skape en massiv endring. Vi ønsker å formidle til våre gründere at de kan sitte på en ide som kan forandre livene til en milliard mennesker, sier hun.

Hollywood-filmer fremstiller ofte fremtiden som dystopisk etter at teknologien har tatt overhånd. Singularity tror derimot at eksponentiell teknologi kan by på flere muligheter enn at den vil ødelegge verden.

Vi vil løse umulige, store problemer

– Vi har 12 globale utfordringer som oppstartsbedriftene vi tar i mot ønsker å løse. I stedet for å frykte teknologien, burde man se på de positive mulighetene for endring.  

Forutbestemte liv

Teknologi endrer måten vi løser samfunnsproblemer på og hvilke samfunnsproblem som eksisterer. Mye av det gründerne lærer om på Singularity handler om å bruke eksponentiell teknologi for å skalere en eksisterende løsning på et problem.

– De fleste mennesker tror ikke de kan utrette noe spesielt og at livene deres blir bestemt av andre mennesker. Men dette handler ikke bare om holdningene dine, men om at verktøy som eksponentiell teknologi vil drive verden fremover. Vi hjelper folk med å forstå den teknologien, sier Damm.

Nettbasert læring er et eksempel som har utviklet seg de siste 15 årene. Første steg var å putte læreverktøy og pensum på internett for så å utdele en datamaskin per elev.

– Det var en veldig enkel måte å digitalisere undervisningen. Noe fungerte og noe mislykkes. Men det var et viktig første steg. Når noe er digitalisert, kan andre ta steget videre og gjøre det bedre og mer personlig, sier hun.

Nytt læringsunivers

Et av de kvinnelige gründerne som Damm husker spesielt godt og som deltok i inkubatoren til tenketanken, var en kvinne fra Myanmar som hadde jobbet som lærer i over ti år. Hun så at utvidet virkelig og virtuell virkelighet kunne løse problemene hennes i hjemlandet.

– I Silicon Valley kan man tenke seg at virtuell virkelighet vil gjøre undervisningen gøyere. Hennes problem var at 75 prosent av skolene i Myanmar ikke hadde elektrisitet og at myndighetene brukte en 30 år gammel lærebok i undervisningen.

Gründeren endte opp med å skape en app hvor man scannet den 30 år gamle læreboken og ut kom et vakkert virtuelt klasserom. Et av verktøyene i appen gjorde det for eksempel mulig å se hvordan et eksperiment utspiller seg digitalt.

Alle elever har mobiltelefoner, men mange skoler har ikke elektrisitet

– Hun digitaliserte læreplanen og gjorde den moderne.

Den første måneden solgte hun mellom 10.000-12.000 nedlastninger av appen. Nå er myndighetene i Indonesia interesserte i å ta i bruk programmet hennes.

– Alle elever har mobiltelefoner, men mange skoler har ikke elektrisitet. Du må bruke teknologien på en nyttig og hensiktsmessig måte med et klart mål for å lykkes.

Demokratisert teknologi

Tidligere har teknologi vært dyrt og reservert et fåtall ressurssterke mennesker. Damm forklarer at det lenge har hersket mye mistenksomhet i den sosiale sektoren.

De siste to årene har derimot ting snudd. Nå kan små samfunn i utviklingsland bygge og utvikle teknologien selv.

– Den sosiale sektoren har endret holdningen sin til teknologi. Teknologien er blitt demokratisert. Alle har tilgang til den, enten gratis eller veldig billig.

Hvis du vil bruke en kvantedatamaskin, trenger du ikke lenger kjøpe en til flere titalls millioner kroner som NASA har selv, du kan nemlig logge på en gjennom IBMs nettsider. Du kan ta et gratis nettkurs og kanskje ende opp med å lande drømmejobben. Alle kan bruke teknologien gratis. Det er et maktskifte hvor man endrer de økonomiske forutsetningene.

– Jeg tror vi har en del antagelser om hva det vil si å være en teknolog. Vi tenker kanskje at du må gå på universitetet i årevis og studere intenst i mange år. Her kan du komme og lære om teknologien i en uke for så og ansatte en ingeniør for selskapet ditt, sier Damm.

Du kan starte et teknologiselskap og lære på jobben, etter to år vil du være en ekspert. Kvinnen fra Myanmar hadde aldri sett denne teknologien før og nå er hun direktør i et teknologiselskap med over 100 ansatte.

Måle sosial effekt

Det er flere måter å måle sosial effekt. Man kan enten telle hvor mange vaksiner eller myggnett som ble delt ut og hvor mange liv som ble reddet eller hvor mange barn som går på skole.

Det er den grunnleggende måten å måle sosial effekt på. Det neste nivået er å se på systemer som har endret seg, som kvinnen i Myanmar. Hun endret utdanningssystemet og videreførte dette til andre land.

Her kan man måle hvor stor prosentandel av landets skolesystem eller helsesektoren som er digitalisert.

­– Spørsmålet man må stille seg når man går løs på sosiale problemer er: Løste vi det grunnleggende problemet eller plasserte vi bare en bandasje på situasjonen?

Annonse
Annonse