Annonse
BISTAND? Norske bistandsmidler brukes blant annet til å utføre alderstester på unge asylsøkere i Norge. Foto: Dreamstime.

Bistand​Norske bistandsmidler brukes til alderstesting av unge asylsøkere

Norge ga 36,6 milliarder kroner i bistand i 2016, og norsk bistand utgjorde 1,11 prosent av Norges bruttonasjonalinntekt (BNI). Midtøsten, og særlig Syria, fikk mest, mens norsk bistand styrket sin satsing på utdanning.

Men stadig mer av bistanden brukes på flyktninger i Norge. Blant annet til alderstesting av unge asylsøkere og på norskopplæring.

LES MER:

Lese resten?
Løpende abonnement. Fornyer på fullpris (163,-) - første mnd kr
20,-
Prøv nå
Ingen bindingstid
Jeg har allerede abonnement

Dette går «hjemme»-bistanden til

Slik bruker regjeringen 6,7 milliarder bistandskroner til flyktninger «her hjemme».

ODA-midler er i OECD-terminologi «offentlige bistandsmidler».

  • Utgifter knyttet til asylmottak inkluderer utgifter til nødvendig helsehjelp for asylsøkere ved ankomst, utgifter knyttet til flytting av beboere mellom mottak i forbindelse med bosetting og utgifter til opplæring for ansatte.
  • Utgifter til returfremmende tiltak for beboere i mottak.
  • Utgifter til informasjon til beboerne, herunder utarbeidelse av informasjonsmateriell, utgifter til samtaler med nyankomne asylsøkere og andre utgifter til aktiviteter i mottak, herunder barnehage for barn i asylmottak, spesielle tiltak som sikkerhet, tilrettelegging av boliger og plassering utenfor mottak for personer med spesielle behov.
  • Aldersvurderinger av asylsøkere som oppgir å være enslige mindreårige.
  • Reise og kostnader for asylsøkere i forbindelse med asylintervju.
  • Asylsøkere over 16 år blir tilbudt 175 timer med kurs i norsk i mottak i løpet av det første året av sitt opphold i Norge. Utgifter til disse kursene er rapportert som ODA-utgifter.
  • Kommuner som har asylmottak mottar et tilskudd fra regjeringen for å dekke driftskostnadene knyttet til mottaket. Dette tilskuddet er inkludert i ODA-rapporteringen og det dekker kostnader til helse, barnevern, tolkning og annen drift av asylmottak i kommunen.
  • Statlige tilskudd til aktiviteter for barn i asylmottak.
  • Kostnader knyttet til frivillig bosetting og frivillige returprogram til land som Norge har en gjenbosettingsavtale med.
  • Prosjekter som støtter dialog og forhandlinger med viktige opprinnelsesland og transittland om retur og gjenbosetting.
  • Støtte kan også gis til land Norge har innledet migrasjonspartnerskap med, til internasjonale organisasjoner Norge er medlem av, og til internasjonale, frivillige organisasjoner med sikte på å oppnå en bedre kontroll av migrasjon og for å redusere ulovlig innvandring fra enkelte land og regioner.
  • Økonomisk støtte til FNs høykommissær for flyktninger og eventuelt andre organisasjoner, arbeidet med bosetting av flyktninger.
  • Reiseutgifter for kvoteflyktninger og utgifter til mottak av disse flyktningene.
  • Utgifter til livsopphold for kvoteflyktninger i det første året for kvoteflyktninger rapporteres som ODA-utgifter.
  • Deler av kostnadene ved asylmottak for enslige mindreårige under 15 år er inkludert som ODA-midler. Barneverntjenesten har ansvar for sentrene hvor enslige mindreårige under
  • 15 år bor. Kostnadene ved disse sentrene er betydelig høyere enn kostnadene av asylmottak der andre flyktninger tilbys å bo. Dette skyldes i hovedsak et høyere antall ansatte.
  • Administrative kostnader i UDI om å legge til rette for asylmottak regnes ikke som ODA.

(Kilde: OECD)

Annonse

Dette går «hjemme»-bistanden til

Slik bruker regjeringen 6,7 milliarder bistandskroner til flyktninger «her hjemme».

ODA-midler er i OECD-terminologi «offentlige bistandsmidler».

  • Utgifter knyttet til asylmottak inkluderer utgifter til nødvendig helsehjelp for asylsøkere ved ankomst, utgifter knyttet til flytting av beboere mellom mottak i forbindelse med bosetting og utgifter til opplæring for ansatte.
  • Utgifter til returfremmende tiltak for beboere i mottak.
  • Utgifter til informasjon til beboerne, herunder utarbeidelse av informasjonsmateriell, utgifter til samtaler med nyankomne asylsøkere og andre utgifter til aktiviteter i mottak, herunder barnehage for barn i asylmottak, spesielle tiltak som sikkerhet, tilrettelegging av boliger og plassering utenfor mottak for personer med spesielle behov.
  • Aldersvurderinger av asylsøkere som oppgir å være enslige mindreårige.
  • Reise og kostnader for asylsøkere i forbindelse med asylintervju.
  • Asylsøkere over 16 år blir tilbudt 175 timer med kurs i norsk i mottak i løpet av det første året av sitt opphold i Norge. Utgifter til disse kursene er rapportert som ODA-utgifter.
  • Kommuner som har asylmottak mottar et tilskudd fra regjeringen for å dekke driftskostnadene knyttet til mottaket. Dette tilskuddet er inkludert i ODA-rapporteringen og det dekker kostnader til helse, barnevern, tolkning og annen drift av asylmottak i kommunen.
  • Statlige tilskudd til aktiviteter for barn i asylmottak.
  • Kostnader knyttet til frivillig bosetting og frivillige returprogram til land som Norge har en gjenbosettingsavtale med.
  • Prosjekter som støtter dialog og forhandlinger med viktige opprinnelsesland og transittland om retur og gjenbosetting.
  • Støtte kan også gis til land Norge har innledet migrasjonspartnerskap med, til internasjonale organisasjoner Norge er medlem av, og til internasjonale, frivillige organisasjoner med sikte på å oppnå en bedre kontroll av migrasjon og for å redusere ulovlig innvandring fra enkelte land og regioner.
  • Økonomisk støtte til FNs høykommissær for flyktninger og eventuelt andre organisasjoner, arbeidet med bosetting av flyktninger.
  • Reiseutgifter for kvoteflyktninger og utgifter til mottak av disse flyktningene.
  • Utgifter til livsopphold for kvoteflyktninger i det første året for kvoteflyktninger rapporteres som ODA-utgifter.
  • Deler av kostnadene ved asylmottak for enslige mindreårige under 15 år er inkludert som ODA-midler. Barneverntjenesten har ansvar for sentrene hvor enslige mindreårige under
  • 15 år bor. Kostnadene ved disse sentrene er betydelig høyere enn kostnadene av asylmottak der andre flyktninger tilbys å bo. Dette skyldes i hovedsak et høyere antall ansatte.
  • Administrative kostnader i UDI om å legge til rette for asylmottak regnes ikke som ODA.

(Kilde: OECD)

Annonse