Samfunn

Enten så fortsetter statsminister Erna Solberg (H) i jobben sin etter valget neste år, eller så overtar leder i Arbeiderpartiet (Ap) Jonas Gahr Støre som statsminister. Uansett, begge de to går – på papiret – til valg på mer politi «der folk bor».

Hva vil politikerne med politiet?

Begge de to største partiene er, både Høyre og Arbeiderpartiet, er – i alle fall på papiret – veldig opptatt av «tilstedeværelse og nærhet» for norsk polit.

Publisert Sist oppdatert

I 2021 er det stortingsvalg. Og uansett hvordan det går med de ulike partiene, vil man til slutt ende opp med at enten Erna Solberg (H) eller Jonas Gahr Støre (Ap) blir statsminister i Norge.

Så hva mener de to «styringspartiene» Høyre og Arbeiderpartiet om politiet og politireformen?

Vi har tittet i de blodferske partiprogrammene deres.

Arbeiderpartiet

Arbeiderpartiet var en del av flertallet som vedtok Politireformen i 2015. men i fjor trakk de sin støtte til reformen, da de mente «regjeringen har rotet det til».

Dette er noe av det som står om politiet i Aps forslag til nytt partiprogram:

  • Satse på et politi med sterk lokal forankring med mer ressurser til politidistriktene og økt grunnbemanning.

  • Øke antallet patruljer i politidistriktene slik at politiet kommer når folk trenger dem

  • Sørge for at det utdannes nok politifolk og vurdere gjenåpning av nedlagte studiesteder.

  • Etablere «nærtjenestesenter» over hele landet, som skal sikre at folk har kort vei til tjenester som juridisk rådgivning og rettshjelp og utstedelse av førerkort og pass.

  • Gjennomføre en tillitsreform i justissektoren i samarbeid med ansatte og tillitsvalgte, som sikrer færre mål, mindre detaljstyring og mindre unødvendig rapportering.

Høyre

I Høyres forslag til nytt partiprogram heter det naturlig nok at Høyre vil «bygge videre på hovedmålene i Politireformen».

Videre vil Høyre blant annet:

  • Sikre at politiet har god bemanning og synlig tilstedeværelse i hele landet, og prioritere politiressurser ut til politidistriktene.

  • Styrke de geografiske driftsenhetene mer enn de funksjonelle driftsenhetene på politidistriktsnivå i årene som kommer.

  • Ha mer fleksible løsninger for tjenestesteder, f.eks. mobile kontorer og lokaler sammen med andre offentlige virksomheter.

  • Opprettholde antall tjenestesteder på samme nivå de nærmeste årene, bortsett fra der det er lokal enighet om noe annet.

  • Videreføre målet om to politifolk per 1000 innbyggere.

  • Åpne opp for at andre etater eller private kan bistå politiet i større grad enn i dag, eksempelvis med fangetransport.

  • Vurdere alternative turnusordninger som kan øke beredskapen når det er lokal enighet om det.

Begge de to partiene er altså – i alle fall på papiret – veldig opptatt av «tilstedeværelse og nærhet» for norsk politi, slik blant andre lederen i Politiets Fellesforbund Sigve Bolstad også etterlyser.

En distinkt forskjell er imidlertid at der Ap snakker om «tillitsreform» og styrket samarbeid med de ansatte, snakker Høyre om «alternative turnusordninger».

Powered by Labrador CMS