Fransk kommunevalg: Ytre venstre overrasker i første runde

Cathrine Løchstøer er forfatter og skribent og tidligere utenriksredaktør og Brussel-korrespondent i NRK. Hun har også vært ministerråd ved Norges EU-delegasjon.

SYNSPUNKT. Men det var også vanskelig å ha en klar mening om hva slags utfall man kunne vente seg, gitt den politiske turbulensen fransk politikk har vært preget av de siste par årene, etter at president Emmanuel Macron overraskende utlyste nyvalg til Nasjonalforsamlingen i 2024. Dette valget skapte kaos i Nasjonalforsamlingen. Nasjonal Samling på ytre høyre fløy ble størst, men uten at forsamlingen dermed fikk noe styringsdyktig flertall.

Det neste regulære nasjonale valget kommer neste år, og det er dette valget alles øyne er rettet mot nå. Kommunevalget, som avsluttes med annen valgomgang kommende søndag, er en tidlig indikator.

De vanlige kategoriene gjelder ikke i fransk politikk for tiden. Og den store overraskelsen ved valget søndag var at De ubøyelige (La France Insoumise, LFI) gjorde det svært godt. Partiets leder, Jean-Luc Mélenchon, er blitt gjenstand for hard og allmenn kritikk for sleivete (eller kanskje målrettede) uttalelser med brodd mot jøder, bl.a. på bakgrunn av krigen i Midt-Østen. Men resultatet gir LFI håp om å kunne styre byer som Roubaix og Saint-Denis, samtidig som partiet er godt posisjonert i flere andre byer, som Lille, eller i posisjon til å påvirke sammensetningen av kommunestyrer andre steder, som i Marseille.

Problemet er at få politikere fra andre partier vil samarbeide med Mélenchon. Det er også få partier som ønsker å samarbeide med den andre politiske vinneren for tiden – Nasjonal Samling (RN).

RN gjorde som ventet en god første valgomgang. Partiet har en god mulighet til å kunne styre flere byer i sør- og sørøst-Frankrike, blant dem Frankrikes nest største by, Marseille. Industribyene i nord er også et fruktbart terreng for partiet. 

Jordan Bardella, partileder og kandidat til å bli Frankrikes neste president, holder en rolig tone og gir et helt annet inntrykk enn den gjengse RN-politiker. Han har blikket festet på neste års valg på ny nasjonalforsamling og gjør alt for å virke tillitvekkende. Han er populær – så populær at Marine Le Pen har grunn til å være nervøs. Hun har en korrupsjonsdom hengende over seg og er derfor et usikkert kort. Mens denne usikkerheten består, benytter Bardella tiden godt og sonderer mulig samarbeid med andre og mer moderate høyrekrefter i fransk politikk. Heller det enn marginale ekstremister på aller ytterste fløy – Bardellas mål er president-palasset.

For mellom ytterfløyene RN og LFI er det store feltet av mer velkjente partier svært oppsplittet og med store interne uenigheter, både på høyre og venstre side. Det vil være vanskeligere for Mélenchon og LFI enn for Bardella og NS å finne samarbeidspartnere. Men begge partier tenker i slike baner, og den franske partifloraen er større enn noen gang i moderne tid. Situasjonen er med ande ord uoversiktlig, og et kommunevalg er ikke en pålitelig parameter.

Mélenchon har gjort seg selv uspiselig for den tradisjonelle venstresiden – fra sosialdemokrater til kommunister. Han treffer et svært ungt velgerkorps. For partiene mellom fløyene vil spørsmålet om allianser være blant de viktigste.

Og i Frankrikes nye flora av partier – som i seg selv forteller at verden av i går er forlatt – er kommunevalget et skritt mot en ny tid. Derfor er dette et viktigere kommunevalg enn på lenge.