Demokratiet vårt trenger en helsesjekk

Lise Lyngsnes Randeberg er leder i Akademikerne.

SYNSPUNKT. Ja, det stemmer at Norge har verdens mest velfungerende demokrati. Det betyr ikke at det ikke finnes trusler mot det.

Den siste norske makt- og demokratiutredningen er fra 2003. Da var konklusjonen at folkestyret var i forvitring. Siden den gang har vi og verden gjennomgått omfattende endringer. Tiden er overmoden for å gå makten og demokratiet i sømmene igjen.

Siden 2003 har sosiale medier endret den offentlige samtalen. Globale teknologiselskaper har fått en maktposisjon som påvirker informasjonsflyt, økonomi og politisk mobilisering. Krig i Europa og skjerpet stormaktsrivalisering påvirker norske prioriteringer og nasjonal handlefrihet. Den raske digitaliseringen av arbeidslivet kan skape nye vinnere og tapere.

Politikerne på Stortinget peker selv på at utviklingen siden 2003 har vært betydelig innen blant annet sikkerhetspolitikk, digitalisering, forvaltning, medielandskap og økonomi. De viser også til Danmark, der de gjennomfører en fem år lang maktutredning som skal ferdigstilles i 2028. Den har særlig vekt på medienes utvikling, folkestyrets institusjoner og demokratisk deltakelse. Det er verdt å merke seg at Danmark også avsluttet sin forrige maktutredning i 2003.

Likevel vil ikke stortingsflertallet sette i gang en ny maktutredning her til lands.

Mye kunnskap – men lite oversikt

17. juni skal Stortinget stemme over dok8-forslaget fra Rødt om ny makt- og demokratiutredning. Kontroll- og konstitusjonskomitéen har innstilt på et nei. I den forbindelse har statsråd Karianne Tung gitt sine vurderinger. Hun argumenterer mot en ny utredning ved å peke på at det allerede finnes mye forskning på demokrati, valg, ytringsfrihet, teknologi og samfunnsutvikling.

Men det gir oss ikke det hele og fulle svaret på hvordan det står til med demokratiet og hvem som utøver makten i det.

En ny maktutredning skal ikke nødvendigvis produsere mer kunnskap innen hvert enkelt fagfelt, men se sammenhengene og hjelpe oss til å forstå hvordan ulike utviklingstrekk virker sammen.

Når sosiale medier påvirker den offentlige samtalen samtidig som internasjonale teknologiselskaper får større innflytelse, når geopolitisk uro påvirker nasjonale prioriteringer, og når arbeidslivet endres gjennom digitalisering og kunstig intelligens, kan makt flytte seg.  

Det er dette vi har omtalt som «maktens cocktaileffekt» – om summen av endringene skaper større konsekvenser enn hver enkelt faktor isolert sett.

Demokratiet er avhengig av kunnskap

For Akademikerne er det viktig at kunnskapens rolle i demokratiet får en plass i maktutredningen.

Våre medlemmer forvalter samfunnskritiske funksjoner hver eneste dag. Jurister ivaretar rettssikkerheten. Ingeniører bygger infrastrukturen. Leger og psykologer forvalter helsevesenet. Forskere produserer kunnskapen beslutningstakere er avhengige av.

Hvem får rollen som ekspert i den offentlige debatten? Og hva skjer når populisme vinner over kunnskapsbaserte beslutninger?

Vi har tidligere advart mot utviklingstrekk der faglige råd tillegges mindre vekt og der forskningsbasert kunnskap lettere avvises når den er politisk ubehagelig. Vi mener vi risikerer å svekke tilliten til institusjonene som skal forvalte kunnskapen på fellesskapets vegne.

Det samme gjelder universitetene. De er en del av den demokratiske infrastrukturen og en sentral del av samfunnets kunnskapsberedskap.

Den norske modellen er også et maktspørsmål

En ny maktutredning bør også undersøke hvordan maktforholdene i arbeidslivet har utviklet seg.

Den norske modellen bygger på organiserte arbeidstakere og arbeidsgivere og et sterkt partssamarbeid. Det har vært en viktig årsak til høy tillit, små forskjeller og høy produktivitet.

Det er mange utviklingstrekk i arbeidslivet som er interessant å se på. Betydningen av kunstig intelligens er ett eksempel, der medvirkning er helt avgjørende både for de gode løsningene og for å ivareta de ansatte. Utviklingen av organisasjonsgraden er ett annet område som har betydning for maktforholdene i arbeidslivet.  

Alle fire arbeidstakerorganisasjonene stiller seg bak kravet om en ny maktutredning.

Nødvendig vedlikehold

På samme måte som vi har bilen på service eller selv går til helsesjekk, må demokratiet sjekkes, veies og gjennomlyses fra tid til annen. Det er en nødvendig del av vedlikeholdet.

Motstanderne av en ny makt- og demokratiutredning peker på kostnadene. Det er anslått å koste mellom 70 og 90 millioner kroner.

I en tid der et samlet storting nettopp har vedtatt at vi skal investere over 1850 milliarder i forsvar og beredskap de neste ti årene fordi vi erkjenner at verden er blitt mer uforutsigbar, er det vanskelig å forstå at vi ikke skal investere i kunnskap om demokratiets tilstand. En utredning vil koste omtrent 0,005 promille av langtidsplanen for Forsvaret.

Kostnaden ved å ikke undersøke maktstrukturer og hvordan demokratiet vårt egentlig fungerer, kan bli mye høyere.

Demokratiet tåler å bli undersøkt

Nesten et kvart århundre siden den forrige maktutredningen konkluderte med at folkestyret var i forvitring, burde det være en selvfølge å undersøke hvordan demokratiet faktisk står seg i dag.

Å undersøke maktforholdene i et demokrati er ikke et problem.

Å si nei til en helsesjekk av demokratiet, er det. Makta kan ikke si nei til maktutredning.