SYNSPUNKT
Frode Dale: Hvorfor fjernes ikke dårlige ledere?
Det skrives og menes mye om såkalte dårlige ledere. Men hva kjennetegner dem, hva er konsekvensene for omgivelsene og hvordan kan de i det hele tatt ha blitt rekruttert inn som ledere?
Frode Dale er fagansvarlig og partner i Ny som leder AS.
SYNSPUNKT. Et spørsmål vi ikke ser altfor ofte på dagsorden, er hvorfor såpass mange dårlige ledere får lov til å bli sittende. Og da utøve dårlig ledelse. Eller mer presist: få lov til å fortsette å utøve dårlig ledelse.
Så jeg tenkte at vi sammen kunne ta en «runde» knyttet til (rot)årsakene til at dårlige ledere ikke blir fjernet, og at vi kan se på mulige «mottiltak».
1. Uvitenhet
- Som handler om at nærmeste leder/styret rett og slett ikke
vet om «problemet». Enten er det blitt holdt (godt) skjult eller så tør ingen å
si ifra «oppover». Ikke en gang via varslingskanalen(e).
Mottiltak: Jevnlig oppfølging og evaluering av underliggende ledere. Inkludert møter med tillitsvalgte.
2. Manglende interesse
- Som handler om at nærmeste leder/styret ikke er så
interessert i å følge opp sin(e) leder(e). De stoler på at dette går bra. De bryr seg rett og
slett ikke! Gode og/eller dårlige leder får «seile sin egen
sjø».
Mottiltak: Oppfølging av underliggende ledere er en (viktig) del av stillingsbeskrivelsen. Mål ledere på deres oppfølgingsgrad av underliggende ledere.
Hvorfor får såpass mange dårlige ledere lov til å bli sittende? Og da utøve dårlig ledelse? Eller mer presist: får lov til å fortsette å utøve dårlig ledelse?
- Her vet nærmeste leder/styret om problemet, men velger ikke å gjøre noe med det. Dette gjelder særlig nytilsatte (topp)ledere. Det vil oppleves som et prestisjenederlag å måtte innrømme en «feilrekruttering». En velger rett og slett å lukke øynene.
3. Prestisje
Mottiltak: Nytilsatte (topp)ledere må fases inn og følges tett opp det første året. Kommer de ut av kurs må de veiledes eller rettledes av nærmeste leder. Hjelper ikke det, må de fases ut.
4. Vennskap
Som handler om å verne ledere som en har en form for vennskap
til. Der de er (blitt) mer enn bekjente. Vi snakker her fort om en form for nepotisme.
Mottiltak: Her må nærmeste leder være tett på
ballen, og gjøre jevnlige risikovurderinger. Tidligere mottiltak vil selvsagt også
hjelpe på her.
5. Fornektelse
- Dette handler rett og slett om at en ikke tror på de
tilbakemeldingene en har fått/får. En tror mer på egen opplevelse av lederen
enn på de som blir utsatt for hen. Et annet begrep vi kan bruke her er overtro. På egen vurderingsevne.
Mottiltak: Her må fakta på bordet med lederevalueringer og eventuelle eksterne ledervurderinger. Nærmeste leder må selvsagt også inn i bildet.
6. Manglende kompetanse
- Som handler om at nærmeste leder/styret rett og slett ikke vet
hvordan de skal håndtere en dårlig/helsefarlig leder. Om hvilke muligheter som
finnes. Samt hvilke snubletråder og feller som finnes knyttet til det å fjerne
en dårlig leder. Oppsigelser er som kjent et minefelt!
Mottiltak: Opplæring og kompetanseheving for både styret og styreleder, toppsjef og toppledergruppen, samt mellomledere.
7. Redsel
Her handler det om at nærmeste leder/styret er redd
for konsekvensene av å måtte fjerne en leder. Redsel for det «juridiske»
og for det «økonomiske» styrer mye av denne frykten.
Mottiltak: Det samme som nevnt over i punkt 6:
Opplæring og kompetanseheving. Samt tilgang til kompetente rådgivere.
8. Dårlige råd
Dette handler om at nærmeste leder/styret får dårlige råd
fra HR og/eller advokater. Som gjør at de ikke starter prosessen(e) med å
fjerne den dårlige lederen. Eller at en bruker altfor lang tid før en
igangsetter.
Mottiltak: Knytte til seg kompetente rådgivere
og i tillegg gjennomføre tidligere nevnte opplæring og kompetanseheving.
Disse overnevnte punktene spiller også ofte sammen – og bare gjør vondt verre. Det er helt sikkert også flere og andre årsaker til at dårlige ledere ikke blir fjernet = at dårlige ledere blir sittende. Konsekvensene er uansett at underskogen mister tillit til ledelsen/styret og at turnover-intensjonen skyter i taket.
Følgefeilene knyttet til denne formen for handlingslammelse er dårlig(ere) arbeidsmiljø, lavere produktivitet/effektivitet, oppblomstring av en fryktkultur, innsnevret ytringsrom og redsel for represalier. For å nevne noen…
Oppsummert: Å ikke fjerne dårlige ledere er rett og slett en unnlatelsessynd.
PS: Dårlige ledere kan selvsagt veiledes og rettledes til å bli bedre ledere. Her snakker vi om tilfeller der heller ikke dét fungerer.
Nylige artikler
– Styreledelse er ingen sjekkliste, men et lederoppdrag
Når sjefen gruer seg til julebordet
EUs jernrammer er dårlig butikk
Hvordan får vi et forsvarlig rehabiliteringstilbud fremover?
Høyre vil gi prins Sverre Magnus fulltidsjobb i kongehuset
Mest leste artikler
Regjeringen skroter lovfestet betalt ferie fra første arbeidsår: Akademikernes leder Lise Lyngsnes Randeberg er skuffet
Magne Lerø: Trump og EU: Forvirring rundt fredsplanen for Ukraina
Forsvarsmekanismer på arbeidsplassen: Hvordan ledere og ansatte lurer seg selv
Indre Namdal tester ny fastlegemodell: Kommunalt oppgavefellesskap i fokus
Vegard Einan i NHO Service og Handel: LOs søksmål om deltid truer den norske arbeidsmodellen