Glenn Agung Hole: Trump, toll og hvorfor forståelse må erstatte panikk

 Glenn Agung Hole er førsteamanuensis i økonomi og ledelse ved Universitetet i Sørøst-Norge. 

SYNSPUNKT. Men kanskje stiller vi feil spørsmål. For istedenfor å rope høyest, burde vi stanse opp og spørre: Hva er det egentlig Trump gjør? Og hvorfor er det så vanskelig for oss å forstå det?

Handel er ikke lenger bare økonomi

Det vi ser, er ikke en president som handler uforutsigbart. Det vi ser, er en bevisst – om enn instinktiv – bruk av handel som maktverktøy. Ikke for vekst, men for press. Ikke for å forhandle – men for å dominere. Og dette er ikke nytt. Det ble teoretisert allerede i 1945 av økonomen Albert O. Hirschman, i boken National Power and the Structure of Foreign Trade.  Hirschman viste hvordan en stat kan bruke sin rolle som handelspartner til å gjøre andre økonomisk avhengige – og deretter bruke trusselen om å kutte handelen som et effektivt pressmiddel. Han kalte det "The influence effect".

Trump har neppe lest Hirschman. Men han handler som om han har. Når han truer med toll, gjør han det ikke for å fremme industriell vekst – men for å få politisk gjennomslag. Når han tvinger Apple til å flytte produksjon, er det ikke proteksjonisme – det er geopolitisk tvang. 

Geoøkonomi: Fra frihandel til pressmidler

Vi står i et geopolitisk skifte. Der vi tidligere tenkte på handel som en arena for fredelig samarbeid, tenker stormakter i dag på handel som en forlengelse av utenrikspolitikken – med økonomiske midler. 

Dette er geoøkonomi. Og det er ikke Trump alene som opererer slik. Kina har gjort det lenge. EU har begynt å bruke sanksjoner og strategisk industripolitikk. Og USA – med Trump i spissen – perfeksjonerer det som maktmetode. 

Konsekvensene for Norge – og demokratiet

Dette er ikke bare stormaktsspill. Det har direkte konsekvenser for Norge. Som tidligere toppleder vet jeg at norske eksportbedrifter er dypt avhengige av stabile og forutsigbare rammer. Når disse endres på innfall – eller som en del av et internasjonalt maktspill – er det ikke bare eksportmarkedet som står på spill, men også investeringer, innovasjon og arbeidsplasser. 

Et norsk selskap som eksporterer komponenter via EU til USA kan bli rammet indirekte av en amerikansk toll på europeiske varer. Og det finnes ingen garanti for at Norge ikke en dag står i skuddlinjen selv. 

I tillegg har dette en dypere dimensjon: Hvordan skal demokratier håndtere maktspill når spillereglene brytes – ikke med våpen, men med tall og tariffer?

Vi må respondere med kunnskap, ikke frykt

Det vi ikke trenger mer av, er dommedagsprofetier. Det vi trenger, er å forstå og forklare. Vi må forklare hvordan makt nå utøves økonomisk, hvorfor frihandel ikke er en naturtilstand, og hva Norge – som liten, åpen økonomi – faktisk må gjøre for å beskytte vår handlefrihet og verdiskaping.

Forståelse er ikke naivitet. Det er demokratiets første forsvarslinje. 

Hva bør gjøres?

Vi trenger en mer realistisk handelspolitikk. En tydeligere kobling mellom økonomisk sårbarhet og nasjonal sikkerhet. Og vi trenger mer robusthet – teknologisk, industrielt og strategisk – for å møte en verden der regler viker for rå makt. Og kanskje viktigst: Vi trenger å gjenreise troen på at kunnskap, ikke panikk, er veien til demokratisk handlekraft.

Hvis ikke vi forstår det som skjer, kan vi heller ikke stå imot.