Annonse
SYNSPUNKT
Hvordan unngå et KI-kappløp mot bunnen
Forskning viser at språkmodeller sprer seg raskere enn både internett og smarttelefoner, men at de brukes mest til effektivisering, og ikke til fornyelse. Leder det til et kappløp mot bunnen, med prispress og lavere lønninger, eller blir KI en kraft som forsterker, ikke erstatter, menneskers kapasitet?
Publisert
Lesetid: 2 min
Annonse
Erlend Vestre er sjefskonsulent i Devoteam Norway.
SYNSPUNKT. I «Power and Progress» viser Acemoglu og Johnson at teknologiens gevinster fordeles ulikt, styrt av makt og institusjoner. Etter krigen løftet elektrifisering og masseproduksjon både produktivitet og lønninger. Teknologi bygde middelklassen. Fra 1990-tallet økte digitalisering og globalisering produktiviteten, men lønnsandelen sank og ulikhetene vokste. Svekkede fagforeninger, aksjonærfokus og maktkonsentrasjon gjorde at gevinstene i større grad gikk til kapitaleierne.
Kunstig intelligens griper dypere inn i beslutningsprosesser enn noen tidligere teknologi. Den kan automatisere kognitive oppgaver, eller forsterke menneskelig arbeid og skape nye tjenester. Den påvirker høyt og lavt utdannede, og den sprer seg langt raskere enn tidligere teknologier, og gevinstene samles enda raskere og mer globalt. Politiske og organisatoriske valg avgjør om KI blir en kilde til innovasjon og verdideling, eller til kostnadskutt og maktkonsentrasjon.
Norske eksempler viser at verdiskaping skjer der teknologi og mennesker utvikles sammen
Norge har flere fortrinn som øker sjansen for at KI brukes til å bygge nye økosystemer der verdiskaping skjer i samspillet mellom teknologi, data, tjenestetilbydere og brukere. Høy digital modenhet, rike offentlige data, godt utdanningsnivå og tradisjon for trepartssamarbeid gir et godt utgangspunkt. Norsk industri viser hvordan KI kan skape nye økosystemer der teknologi og mennesker utfyller hverandre. Bedrifter som TasteForge, Zivid og Maritime Optima, og forskningssenteret Norwegian Maritime AI Centre kombinerer data, kunstig intelligens og produksjon for å utvikle nye markeder og tjenester. Regjeringens kompetansereform kan forsterke dette, forutsatt at finansiering, tilpasset utdanningstilbud og aktiv bruk i virksomhetene.
Hvordan kan ledere og beslutningstakere styre KI-utviklingen mot verdiskaping, ikke bare kostnadskutt? KI skal brukes til å øke produktiviteten, men ingen beholder markedsposisjoner ved kutt alene. Forsterket eller ny verdi for brukerne er nødvendig.
Norske eksempler viser at verdiskaping skjer der teknologi og mennesker utvikles sammen. Ledere må gå fra å implementere KI til å designe arbeid og organisasjon rundt den. Det betyr å gjøre data og innsikt tilgjengelig for flere, å bygge tverrfaglige team som kobler teknologi, fag og brukerforståelse, og å måle suksess i verdiskaping, ikke bare produktivitet. De virksomhetene som lykkes bygger koblinger mellom teknologi, mennesker og partnere, koblinger som åpner for nye tjenester, nye markeder og utvidede verdikjeder.
Politikken må samtidig legge rammer som gjør komplementering lønnsomt. Offentlige støtteordninger bør belønne løsninger som skaper nye jobber og markeder. Kompetansepolitikken for livslang læring må sikre at arbeidstakere kan fylle de nye rollene som vokser frem, mens trepartssamarbeidet mellom stat, arbeidsgivere og arbeidstakere må brukes aktivt for å bidra til at gevinster fordeles bredt.
KI kan bli et springbrett for et mer innovativt og bærekraftig Norge hvis vi velger å bruke den til å bygge nye oppgaver og tjenester, ikke bare kutte kostnader. Svaret avhenger ikke av teknologien alene, men av de idéene, institusjonene og den politiske viljen som former hvordan vi bruker den.
