Hvorfor trives noen ledere i krevende roller, mens andre gradvis slites ned? spør Hanna Hammerlund.

SYNSPUNKT

Hvorfor trives noen ledere i krevende roller, mens andre gradvis slites ned? spør Hanna Hammerlund.

Hanna Hammerlund: Hva er det som gjør at noen ledere trives – og andre brenner ut?

Ledere står i en rolle som er annerledes enn medarbeidernes. Ansvar, makt og relasjoner kommer med sin pris. Men i likhet med medarbeideres trivsel, viser forskning at trivsel i lederrollen ikke først og fremst handler om personlighet, men om kontekst – og om hvilke strukturer og støttemekanismer som faktisk er på plass.

Publisert
Lesetid: 1 min

Hanna Hammerlund er psykolog og prosjektkoordinator i AS3 Norge.

SYNSPUNKT

Ledertrivsel del 2

Om trivsel

I løpet av denne uken vil vi publisere fire artikler om «trivsel og ledelse», skrevet av psykolog Hanna Hammerlund i AS3 Norge.

Hvorfor trives noen ledere i krevende roller, mens andre gradvis slites ned? Er det fordi de er mer robuste – eller handler det om noe annet? En ny internasjonal forskningsgjennomgang av 698 studier (Johansen & Rasmussen, 2025) peker på flere særegne forhold som påvirker lederes trivsel. Ikke bare fordi lederrollen kan være krevende, men fordi den skiller seg fra medarbeiderrollen på noen helt grunnleggende måter.

For det første utsettes lederne for «makt-stress» – en belastning som følger med det å ha ansvar for beslutninger som påvirker andre. Det handler ikke bare om å håndtere egne oppgaver, men om å bære ansvaret for andres motivasjon, utvikling og prestasjon – ofte uten å kunne dele bekymringene med noen.

For det andre må ledere håndtere både rollekonflikter og motstridende forventninger. Ledere skal være både tydelige og inkluderende, effektive og empatiske, lojale oppover og tilgjengelige nedover. Det skaper friksjon. Særlig mellomledere beskrives som buffere – de skal ta imot presset fra toppen og samtidig skjerme bunnen.

For det tredje kan lederrollen innebære både ensomhet og relasjonelt press. Ledere må ofte balansere nærhet og avstand, støtte og kontroll. Mange opplever å stå alene – selv i store organisasjoner – og å savne en fortrolig arena der de kan være ærlige om egen usikkerhet.

Men forskningen peker også på en rekke beskyttende faktorer. Autonomi og påvirkningsmulighet kan virke som en buffer mot belastninger. Den kanskje viktigste faktoren er likevel støtte fra nærmeste leder, i tillegg til gode relasjoner til lederkolleger. Og for ledere – som for medarbeidere – oppstår ikke trivsel i et vakuum – den formes av omgivelsene.

Trivsel i lederrollen handler ikke om «personlig robusthet», men om hvordan vi rigger roller, forventninger og støtte. Og kanskje viktigst: om vi har språk og rom for å snakke ærlig om hvordan lederrollen faktisk oppleves.

Så spørsmålet er ikke bare hvem som trives. Spørsmålet er hvorfor – og hvordan vi kan bidra til at flere gjør det.

Powered by Labrador CMS