Norges Politilederlag ønsker utredning av forslag om kortere politiutdanning

Kjetil Ravlo er forbundsleder i Norges Politilederlag i Parat. 

SYNSPUNKT. Debatten på NRK 14. april viste et politikorps som står i et historisk krevende spenn: Et forsterket trusselbilde fra kriminelle nettverk og en sikkerhetssituasjon som er fundamentalt endret. Samtidig pågår en kamp for å beholde og rekruttere de menneskene som faktisk utgjør politiets ryggrad. Dette er ikke utviklingstrekk som ligger langt fremme i tid, de er her nå og de vil prege Norge i mange år.

Vi i Norges Politilederlag i Parat er i denne sammenheng opptatt av at vi må forholde oss til situasjonsbildet, vurdere alternativene og velge en løsning som er til beste for innbyggerne.

I Debatten løftet Politiets Fellesforbund lønn og arbeidsvilkår som et sentralt svar på utfordringene. Det er et poeng som ikke kan overses. I en situasjon der konkurransen om kompetanse øker kraftig, må vilkårene i politiet være konkurransedyktige. Det handlingsrommet finnes ikke i dag. Det handler ikke om luksus, men om vilje til å satse på politiet i en tid der samfunnsoppdraget blir tyngre, mer komplekst og mer risikofylt. Å gi politiet dette rommet burde være lavthengende frukt.

Samtidig kom forslaget fra Fremskrittspartiet om en ettårig politiutdanning etter inspirasjon av den danske «kadett-modellen». For få år siden ville jeg sagt nei til dette. Men situasjonen har endret seg betydelig. Og politiske myndigheter har over år ikke vist handlekraft til å styrke rekrutteringen på andre måter. Når opptaket til Politihøgskolen ikke engang sikrer at vi opprettholder dagens politikraft, bør nye løsninger vurderes.

Aftenposten sier i en leder 16.4. et klart nei til en ettårig utdanning, fordi det kan svekke tilliten fra innbyggerne. Men her må vi alle forholde oss til realitetene: Det har ikke vært politisk vilje til å løse situasjonen med tradisjonelle virkemidler. Alternativene er å fortsette og nedprioritere en rekke oppdrag mot innbyggerne, samtidig som vi sliter ut en bemanning som er smurt tynt ut over. Det vil både svekke tilliten hos innbyggerne og øke risikoen for å miste enda flere i politiet til andre yrker. 

Eller vi kan vurdere nye virkemidler.

En «kadettmodell» kan være ett slikt virkemiddel, men det må selvsagt gis en forsvarlig utredning og innramming. Og la det være klart, dagens tre-årige bachelor utdanning må fortsatt være fundamentet for utdanning av norske politifolk. Det er en utdanning vi kan være stolte av og som har løftet kvaliteten i norsk politi.

Hvorfor bør vi likevel utrede en kadettmodell? Fordi dagens modell ikke gir nok operative politifolk i en tid med raskt endrede behov. Fordi dette kan gi en kortere vei inn i politiet og raskere politikraft. Fordi det kan avlaste politiet på oppgaver som ikke krever full bachelorutdanning. Fordi mange som har tatt bachelor i dag ikke ønsker å stå i månedsvis på vakthold. Fordi Danmark rapporterer om gode erfaringer fra en slik modell. Og fordi erfaringer med et kortere utdanningsløp kan styrke Norges evne til å mobilisere forsterkningsressurser i krise og krig. Spørsmålet om en forsterkningsressurs for politiet har foreløpig ikke funnet noen farbar løsning. Dersom vi velger å følge modellen fra Danmark, bør det gis mulighet for å bygge videre på kadett-utdannelsen til en bachelor-utdanning. Det vil kunne styrke rekrutteringsgrunnlaget for norsk politi.

Noen vil hevde at en slik kadettordning vil «vanne ut politiyrket». Men det er ikke politiyrket som vannes ut når politibetjenter står og passer en dør i åtte timer. Det er ressursene våre. 

Ja, det kan innebære en risiko med en kortere utdanning. Men gitt situasjonen er det neppe mer risiko enn det vi allerede må tåle. Særlig i Oslo er situasjonen kritisk for å gi avlastning på vakt- og fremstillingsoppdrag.  En klar forutsetning i en utredning må være at en politikraft som følge av dette ikke kommer i stedet for, men som et supplement til den kapasiteten vi tilfører politiet gjennom en bachelor på Politihøgskolen. Kommer personell uten frisk finansiering vil fleksibiliteten i oppdragsløsningen svekkes. Dermed reduseres politiets kapasitet ytterligere.

En utdanning må også innrettes slik at den ikke øker risikoen for feilvurderinger i komplekse oppdrag og må innrammes slik at kadettene ikke brukes på oppdrag de ikke er utdannet for. Utviklinger av «A og B-politi» kan også være en risiko man må være bevisst på å redusere. Kanskje kunne en pilot rettet mot behovene i Oslo være en start?

Flere har allerede avvist forslaget som kom i Debatten. Skal vi være ansvarlige og finne løsninger har vi ikke råd til å avvise dette uten videre. I hvert fall ikke så lenge den politiske viljen til å gi politiet handlingsrom på annet vis ikke synliggjøres. Oppdraget må løses av hensyn til innbyggerne. Jeg mener fortsatt at politiet er best til å løse dette, men spørsmålet i dagens situasjon er hvor lang tid det går før Forsvaret må bistå? Og er dette i så fall en ønsket løsning i fredstid?

Revidert nasjonalbudsjett nærmer seg. Spørsmålet er om vi vil se spor av handlekraft fra regjering og storting på kort sikt. Og når langtidsplanen for politiet skal legges frem i 2027/28, vil vi da se den viljen som trengs for å gi politiet et reelt handlingsrom?

Gis ikke dette handlingsrommet så aksepterer samtidig våre politikere en høynet risiko, men uten løsninger. Velger man å utrede en kadettutdannelse kan det også medføre risiko, men samtidig bli en løsning med akseptabel risiko.  For å sikre tryggheten og tilliten i et Norge som er i rask endring.

Norges Politilederlag vil alltid stå for en linje hvor løsninger søkes og finnes.