SYNSPUNKT
Hanna Hammerlund: Trivsel er ikke luksus – også ledere har en psykisk helse
Vi snakker mye om trivsel i arbeidslivet – men sjelden om lederes egen trivsel. Antar vi at ledere tåler mer enn andre? Det kan være på tide å tenke annerledes. For lederes trivsel er ikke bare personlig – den er også strategisk.
Hanna Hammerlund er psykolog og prosjektkoordinator i AS3 Norge.
SYNSPUNKT.
Ledertrivsel – del 1
Trivsel har heldigvis fått en plass på dagsorden i arbeidslivet. Vi vet at meningsfulle oppgaver, gode relasjoner og trygge rammer bidrar til helse, prestasjon og motivasjon.
Men én gruppe havner ofte i blindsone: lederne selv. I en ny internasjonal forskningsoppsummering (Johansen & Rasmussen, 2025) gjennomgås over 600 studier om lederes trivsel. Ett funn peker seg særlig ut: Lederes trivsel er underutforsket, underkommunisert – og underprioritert. Ikke fordi den er uviktig, men fordi vi sjeldent ser etter den.
Mange har en intuitiv forventning om at ledere skal tåle mer. De har jo valgt rollen selv, har innflytelse, og får anerkjennelse. Men virkeligheten er mer sammensatt: Ledere står ofte i krysspress, bærer på et høyt ansvar, og har færre fortrolige rundt seg i det daglige. Når trivselen svekkes, skjer det gjerne i det stille – og konsekvensene merkes først når lederen trekker seg tilbake, mister kraften eller forsvinner.
Samtidig viser forskningen at lederes trivsel har stor betydning utover dem selv: Den påvirker medarbeidertrivsel, samarbeidsklima, prestasjoner, endringsarbeid – og ikke minst: om organisasjonen klarer å beholde gode ledere over tid. Det gjør lederes trivsel til noe mer enn et privat anliggende. Det er et organisatorisk spørsmål. Et arbeidsmiljøspørsmål. Og et spørsmål om bærekraft.
Ledere står ofte i krysspress, bærer på et høyt ansvar, og har færre fortrolige rundt seg i det daglige
Kanskje vi trenger å utfordre noen av holdningene våre. Har vi et blindpunkt når det gjelder hvordan vi snakker om (og til) ledere? Tror vi at ledere alltid er “robuste” – og hva legger vi egentlig i dette begrepet?
Kanskje det viktigste vi kan gjøre, er å stille et spørsmål som er overraskende sjelden i ledelsesdialoger: Hvordan har du det egentlig i rollen din?
Det spørsmålet bør ikke vente til det er for sent. Det bør stilles jevnlig – av HR, av toppledelsen, og av lederkolleger. Ikke fordi det er snilt, men fordi det er klokt.
Nylige artikler
– Styreledelse er ingen sjekkliste, men et lederoppdrag
Når sjefen gruer seg til julebordet
EUs jernrammer er dårlig butikk
Hvordan får vi et forsvarlig rehabiliteringstilbud fremover?
Høyre vil gi prins Sverre Magnus fulltidsjobb i kongehuset
Mest leste artikler
Regjeringen skroter lovfestet betalt ferie fra første arbeidsår: Akademikernes leder Lise Lyngsnes Randeberg er skuffet
Magne Lerø: Trump og EU: Forvirring rundt fredsplanen for Ukraina
Forsvarsmekanismer på arbeidsplassen: Hvordan ledere og ansatte lurer seg selv
Indre Namdal tester ny fastlegemodell: Kommunalt oppgavefellesskap i fokus
Vegard Einan i NHO Service og Handel: LOs søksmål om deltid truer den norske arbeidsmodellen