SYNSPUNKT
Jenny Marie Lindstøl: Gapet mellom forventninger og krav i arbeidslivet
Generasjon Z får ofte «skylden» for både høyt sykefravær og dårlige holdninger til arbeidslivet. Men er det virkelig generasjonenes holdninger som er problemet, eller er det arbeidslivets strukturer og krav som ikke har tilpasset seg en ny virkelighet?
Jenny Marie Lindstøl er jobbcoach/karriererådgiver i AS3.
SYNSPUNKT. Sykefraværet i Norge har nådd rekordhøye nivåer, og debatten om årsakene og løsningene er mer aktuell enn noensinne. Samfunnet har endret seg drastisk, og mange peker på en ny generasjon arbeidstakere som en mulig årsak, samtidig som psykisk uhelse blir en stadig større faktor i sykefraværsstatistikken. Men, kan det være arbeidslivet selv, som ikke er i stand til å tilpasse seg?
Forventningene til arbeidstakere har lenge vært preget av høy produktivitet, tilgjengelighet og effektivitet. Samtidig har samfunnet gjennomgått store endringer, ikke minst i form av økte krav til digitalisering, fleksibilitet og selvledelse. Arbeidstakere i dag står overfor en kompleks hverdag hvor grensen mellom jobb og fritid ofte viskes ut.
Samtidig ser vi en økning i psykiske lidelser og utmattelsesdiagnoser som årsak til langtidssykemeldinger. Det er lett å peke på enkeltindivider og deres tilpasningsevne, men vi må også stille spørsmål ved hvordan arbeidslivet kan bidra til å ivareta arbeidstakernes helse på en bærekraftig måte.
Høyt sykefravær er ikke bare en kostnad for samfunnet – det er et symptom på et arbeidsliv i ubalanse
Sykemeldingspraksis og helsevesenets rolle
Samtidig som sykefraværet øker, står fastleger og helsetjenester under et enormt press. Tid og ressurser er begrenset, og det har blitt enklere enn noen gang å bli sykemeldt – noen ganger uten fysisk oppmøte hos lege. Dette reiser viktige spørsmål:
- Er det for lett å bli sykemeldt?
- Hvordan kan vi sikre en bedre balanse mellom nødvendig helseoppfølging og ansvarlig sykefraværspraksis?
- Har arbeidsgivere gode nok systemer for å forebygge sykefravær før det eskalerer?
Sykefravær er ikke kun en individuell utfordring – det er et samfunnsproblem. På den ene siden har samfunnet et ansvar for å skape trygge og helsefremmende arbeidsplasser, men på den andre siden må også den enkelte arbeidstaker ta ansvar for egen helse og tilpasningsevne.
Veien videre
For å redusere sykefraværet må vi skape en bedre balanse mellom arbeidslivets forventninger og arbeidstakernes helse. Dette innebærer:
- Styrket forebygging – Mer fokus på arbeidsmiljø, tilrettelegging og psykososiale faktorer.
- Bedre oppfølging av sykemeldte – Tettere samarbeid mellom fastleger, arbeidsgivere og NAV for å finne alternative løsninger til full sykemelding.
- Ansvar hos både arbeidsgiver og arbeidstaker – En kulturendring hvor begge parter bidrar til et bærekraftig arbeidsliv.
Høyt sykefravær er ikke bare en kostnad for samfunnet – det er et symptom på et arbeidsliv i ubalanse. Løsningen ligger ikke i å peke på en enkelt årsak eller gruppe, men i å skape strukturer som fremmer både helse og produktivitet.
Nylige artikler
Norge, EU og Storbritannia enige om fiskeriavtale
EUs beslag av russiske midler: De Wever alene mot Kommisjonen – men vinner hjemme i Belgia
Økt oppmerksomhet uten politisk betydning
Monument-syndrom og offentlige bevilgninger
Så mange ledere er det i kommunen der du bor
Mest leste artikler
Forsvarsmekanismer på arbeidsplassen: Hvordan ledere og ansatte lurer seg selv
Magne Lerø: Trump og EU: Forvirring rundt fredsplanen for Ukraina
Indre Namdal tester ny fastlegemodell: Kommunalt oppgavefellesskap i fokus
Regjeringen skroter lovfestet betalt ferie fra første arbeidsår: Akademikernes leder Lise Lyngsnes Randeberg er skuffet
Vegard Einan i NHO Service og Handel: LOs søksmål om deltid truer den norske arbeidsmodellen