J.K. Baltzersen: Tollmakt i demokratiets tid

J.K. Baltzersen er samfunnsdebattant og forfatter.

SYNSPUNKT. Vi gremmes når vi hører Trump eller noen av hans støttespillere henvise til mandatet fra folket som legitimering for gjennomføring av hans politikk. Noen av oss ser kanskje på dette som noe Trump har tatt ut fra det blå for å styrke sin makt. 

Men presidentens henvisning til sitt mandat som representanten for hele folket er ikke noe nytt.

Det har vært brukt av mange presidenter, for eksempel av Franklin Roosevelt for å gjennomføre sin New Deal. Det skriver seg helt tilbake til USAs syvende president, Andrew Jackson, og hans presidenttid (1829-1837). Det var også da franskmannen Alexis de Tocqueville besøkte Amerika og tok med seg hjem og publiserte advarsler om styrken i statsmakten som ligger i demokratiet gjennom konseptet «staten er oss».

Vi får merke det godt selv her hjemme, gjennom byrden ved å bære store offentlige budsjetter. Vi gjør det jo bare mot oss selv gjennom våre egne representanter.

Men i USA har man altså tradisjonen med presidenten som den eneste som er valgt av hele folket, med sitt tilhørende mandat. Han har mer makt enn noen eneveldig konge kunne drømt om, manifestert nylig ved reaksjonen på verdens børser.

Krefter i Kongressen har utfordret presidentens konstitusjonelle myndighet over tollene. I Senatet ble det forkastet med 49 mot 49 stemmer. Hovedproblemet er at presidentmakten er for sterk. Det største problemet på veien til å få bukt med det problemet, er at de fleste med makt til å gjøre noe med det liker det når deres mann sitter med makten.

Makten i Det hvite hus er ikke vesentlig endret. Det blir bare så ekstra tydelig når tollsverdet svinges over verdens børser.

 Les også: Trumpismen koster – konsumenter snur ryggen til USA