SYNSPUNKT
Jørund Rytman: Tydelige forventinger til næringsminister Myrseth
Det sies at det er en tid for alt. I så fall er det tid for at nyutnevnte næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) sørger for en politikk som gjør Norge til det beste landet å starte og drive en bedrift.
Jørund H. Rytman er administrerende direktør i SMB Norge.
SYNSPUNKT. Det er fullt mulig å oppnå denne ambisjon med de rette politiske grepene. Derfor er forventningene skyhøye til regjeringens varslede stortingsmelding om gründere og oppstartsbedrifter.
Tidligere næringsminister Jan Christian Vestre bidro selv til at forventningene er så høye. I en debatt hos SMB Norge under Arendalsuka i 2022, uttalte Vestre at Norge skulle bli det beste landet i verden å starte og drive bedrift. Nå forventer SMB Norge at Myrseth følger opp ambisjonen fra hennes forgjenger.
Ettermælet til Cecilie Myrseth (Ap) som næringsminister vil avgjøres med denne stortingsmeldingen: Handlekraftig statsråd eller pratmaker? Det vil vise seg.
SMB Norge har sendt inn en hel rekke konkrete innspill til grep regjeringen kan ta. Får disse tiltakene flertall i Stortinget, vil forholdene for gründere og oppstartsbedrifter forbedres betraktelig.
5 siste Synspunkt
-
Demokratiets skjulte makt: Hvem bestemmer egentlig hvilken kunnskap som teller?
-
De største prosjektfeilene skjer før prosjektet starter
-
Det er stygt å lyve – både i rettslig og politisk forstand
-
Derfor drøyer Norge med nødvendig omstilling: Politikerne har råd til å vente
-
Skolepolitikkens 20-årige blindsone: Hvordan mister et system evnen til å lære?
Basert på utallige tilbakemeldinger fra næringsdrivende er det særlig fire hovedutfordringer som regjeringen må løse, dersom Norge skal bli det beste landet for gründere og oppstartsbedrifter.
For det første gjelder det tilgang på kapital og finansiering. Finansiering kan være vanskelig å skaffe, spesielt i de tidlige stadiene.
Det er også en utfordring at det offentlige tapper oppstartsbedrifter for kapital gjennom direkte og indirekte skattlegging, samt gebyrer og avgifter.
For det andre er det mangelen på ressurser. Oppstartsbedrifter kan mangle de nødvendige ressursene, slik som kompetent personale, teknologi og infrastruktur for å kunne vokse og konkurrere effektivt.
Derfor må det legges til rette for at oppstartsselskaper eksempelvis skal kunne knytte til seg nødvendig kompetanse. Her er arbeidsgiveravgift og aksjeopsjoner viktige stikkord.
For det tredje gjelder det regulering og byråkrati. Å navigere gjennom reguleringer og byråkratiske prosesser kan være tidkrevende og utfordrende for gründere og oppstartsselskaper.
Det er også en utfordring at det offentlige tapper oppstartsbedrifter for kapital gjennom direkte og indirekte skattlegging, samt gebyrer og avgifter
Derfor bør man blant annet vurdere om deler av lovverket, forskrifter og reguleringer kan graderes etter bedrifters størrelse.
For det fjerde gjelder det (mangelen på) sikkerhetsnett og sosiale rettigheter. Pensjon, sykepenger og fødselspermisjon og andre fordeler som vanligvis tilbys ansatte i større selskaper, utgjør en betydelig utfordring for selvstendige næringsdrivende og gründere. Dette gjelder spesielt i de tilfeller der selskapet ennå ikke har oppnådd tilstrekkelig omsetning til å kunne forsvare ansettelser.
Nå venter vi på tydelige politiske grep som løser disse utfordringene. For Norge kan bli verdens beste land for å starte og drive en bedrift.
Om regjeringen og næringsminister Myrseth vil.
Nylige artikler
Gir råd om hvordan du blir mer effektiv på jobben med KI
KI-genererte varsler ute av kontroll
Er det greit å ta ekstrajobb hos en annen arbeidsgiver?
Rødt vil stanse nye datasentre: – Kan ikke bli hele Europas minnepinne
Demokratiets skjulte makt: Hvem bestemmer egentlig hvilken kunnskap som teller?
Mest leste artikler
Omorganiseringer øker kraftig: Flere frykter å miste jobben
Vegard Einan: Overtidsbetaling for deltidsansatte kan koste milliarder
La Jens Stoltenberg starte dialog med Russland og Putin
4 av 10 ledere synes det er krevende å lede ansatte som jobber fra hjemmekontor, viser undersøkelse
Ståle Langvik: 84 milliarder brukt uten bedre resultater i skolen