Annonse
SYNSPUNKT
EUs beslag av russiske midler: De Wever alene mot Kommisjonen – men vinner hjemme i Belgia
Saken om russiske midler i belgiske banker, har gjort den ferske og kontroversielle statsminsiteren i Belgia, Bart De Wever upopulær i EU, men overraskende poppis på hjemmebane.
Publisert
Sist oppdatert
Lesetid: 3 min
Annonse
Cathrine Løchstøer er forfatter og skribent og tidligere utenriksredaktør og Brussel-korrespondent i NRK. Hun har også vært ministerråd ved Norges EU-delegasjon.
SYNSPUNKT. Bart De Wever ble til slutt – etter å ha slått alle tidligere belgiske rekorder i sommel med å danne regjering etter valg – statsminister i Belgia.
Noen trodde at hans første trussel om å gi opp, i november, bare var et forsøk på å presse de andre partiene til å gi seg. Og det kan ha vært riktig. For det lot seg gjøre like etterpå, etter at Kong Philippe hadde snakket med De Wever én gang til. Da var det gått lover 500 dager siden valget.
Har moderert seg
Den ytterliggående flamske politiske legenden De Wever er ikke lenger høyre-ekstremist. Han inngår kompromisser og har lagt planen om å dele Belgia i to på is – foreløpig.
Mens alle andre land i EU får nye populistiske høyreekstreme partier å hanskes med, har Belgia, som veteran på dette området, fått en høyreradikaler som vender seg mot sentrum og vinner på det. Årsaken er klar: Et enda mer høyreradikalt alternativ har dukket opp i den nordlige landsdelen Flandern. Bart De Wever har lest terrenget og leder nå en bred koalisjonsregjering der alle må gi og ta.
De mest ytterliggående på begge fløyer er ikke med i regjeringen – det venstreradikale partiet PTB (Belgiske arbeideres parti) i den sørlige, fransktalende landsdelen Wallonia og det høyreekstreme Vlaams Belang (Flanderns Interesse) i nord. Det har i moderne tid alltid vært vanskelig å danne regjering i mylderet av partier både i sør og nord, men aldri så vanskelig som denne gangen.
Annonse
Den belgiske regjeringen får det glatte lag i store og innflytelsesrike europeiske presseorganer og anklages for å løpe Russlands ærend. Det er ikke morsomt å være belgisk statsminister
Timing
At De Wever like etter sin tiltredelse skulle bli gjenstand for unison hyldest fra alle kanter av politikken, var ikke ventet. Han gikk til valg blant annet på sterke budsjett-nedskjæringer og mange upopulære eller omstridte institusjonelle endringer.
Men så kom spørsmålet om å bruke de beslaglagte russiske midlene som er deponert hos finansmarkeds-gruppen Euroclair, til å styrke, ja kanskje redde, Ukraina. Anført av EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen, har «alle» med formell status i EU-systemet sluttet seg til tanken. Men ikke De Wever.
Torsdag kveld regnet det lovord over De Wever i Nasjonalforsamlingen. «Herr De Wever, De gjør rett i å holde stand mot Europa-kommisjonen, ja for å si det som det er, støtter jeg Dem her», sa formannen i PTB, Raoul Hedebouw.
Og mannen som har gjort det vanskeligst for De Wever å få dannet regjering, formannen i Belgias største liberalkonservative parti (MR), Georges-Louis Buchez, sa det samme. Fransktalende stemmer fra sør var gode å ha, og De Wever selv bar preg av alvoret på talerstolen i Nasjonalforsamlingen i går kveld. «Presset vi utsettes for nå, er nesten like vanskelig å håndtere som risikoen Belgia vil utsette seg for dersom vi gir oss nå», sa han.
Han har noe så sjeldent som nasjonal tilslutning i det delte landet Belgia
EU-forræder?
Den franskspråklige avisen Le Soir, som vanligvis ikke er nådig mot De Wever, frykter konsekvensene for Belgia dersom han ikke holder stand, og gir ham rett i at det er urimelig å behandle Belgia som en «forræder» mot EU og Unionens finansielle stabilitet.
«Heldigvis», skriver avisen i sin torsdagsutgave, har Kommisjonen foreslått at EU kan ta opp et slags ‘reparasjons-lån’ med sikkerhet i de russiske midlene, og som vil kunne gi en mer rettferdig fordeling av risikoen på EUs medlemmer».
Men De Wever er ikke overbevist foreløpig. Vil gjeldsbyrden i så fall bli jevnt fordelt? Vil ikke Belgia bli straffet for ikke å ha satt seg imot et slikt tiltak?
Den belgiske regjeringen får det glatte lag i store og innflytelsesrike europeiske presseorganer og anklages for å løpe Russlands ærend. Det er ikke morsomt å være belgisk statsminister. De Wever gruer seg til neste toppmøte i EU 18. og 19. desember.
Men saken har altså den siden at han vokser i belgiernes øyne. I nord og sør. Men presset vokser også. Fredag ventet De Wever på besøk av den tyske forbundskansleren, Friedrich Merz, som ville forsøke å overtale ham og kanskje fremme forslag om måter å gjøre dette på som reduserer risikoen for Belgia.
Står Belgia nå i fare for å sorteres sammen med de høyrepopulistiske EU-landene? De som er «illiberale» og ikke etterlever demokratiske prinsipper og som derfor er tvilsomme medlemmer av fellesskapet?
De Wevers dilemma er i utgangspunktet stort, men blir større av at han er statsminister i EUs vertsland. Samtidig kan han glede seg over å ha støtte hjemme. Han har noe så sjeldent som nasjonal tilslutning i det delte landet Belgia.
