Når mat koster mer enn alt annet

Tor W. Andreassen er professor emeritus NHH og leder av faglig råd i Open Innovation Lab of Norway.

SYNSPUNKT. SSB presenterer nå nye tall som viser at matvareprisene har steget langt mer enn den generelle konsumprisindeksen. Det siste året har matprisene økt med 6,2 prosent, mens prisveksten totalt har vært lavere. Ser vi fem år tilbake, er økningen i matpriser rundt 30 prosent, mot 23 prosent for totalindeksen. For enkelte varekategorier er veksten dramatisk. Kakao- og sjokoladeprodukter har steget mer enn 80 prosent, og 61 varegrupper har hatt høyere prisvekst enn gjennomsnittet. 

Dette reiser et viktig spørsmål: Skyldes dette primært økte kostnader, eller benytter aktørene i verdikjeden muligheten til å ta ut økt fortjeneste?

Det er liten tvil om at globale forhold har bidratt betydelig til kostnadssiden. Klimaendringene har gjort mange landbruksområder mer sårbare. Vest-Afrika, som står for majoriteten av verdens kakaoproduksjon, har de siste årene opplevd både tørke og plantesykdommer. Dette har presset råvareprisene kraftig opp og er et tydelig eksempel på «cost-push»-inflasjon, der prisene stiger som følge av økte produksjonskostnader, ikke økt etterspørsel. 

Videre har krigen i Ukraina skapt forstyrrelser i de globale markedene for korn, planteoljer og energi. Når energipriser øker, følger gjødsel, transport og foredling etter. Selv om energimarkedene nå er mindre ekstreme, ligger mange av de økte kostnadene fortsatt inne i produksjonskjeden.

I tillegg kommer pandemiens etterslep. Globale forsyningskjeder har vært ustabile og dyre å bygge opp igjen. Lagerhold, frakt og risikopremier har blitt en større del av kostnadsbildet i næringsmiddelindustrien enn tidligere. Til sammen skaper dette en strukturell, ikke midlertidig, økning i kostnadene.

Likevel forklarer ikke dette alt. Den norske dagligvaresektoren er preget av høy konsentrasjon både i handel og deler av foredlingsindustrien. Konkurransetilsynet har gjennom flere år pekt på at konkurransepresset i markedet kan være svakere enn i land med flere aktører. I et slikt marked kan prisøkninger lettere og raskere veltes over på forbruker enn i mer konkurranseutsatte markeder. Dette betyr ikke nødvendigvis at kjedene tar urimelig profitt. Men det betyr at markedsmakten i kjeden har betydning for hvordan sjokk i råvare- og energimarkeder oversettes til pris i butikk. Det gir også en forklaring på hvorfor prisene ofte stiger raskere enn de faller.

Lønnsvekst har spilt en viss rolle, men i mindre grad enn mange antar. Den kommer dessuten senere i kjeden og kan ikke forklare de største utslagene de siste to-tre årene.

Når vi diskuterer matprisene, bør vi derfor unngå forenklede forklaringer. Bildet er både globalt og strukturelt. 

Men dette er også et politisk spørsmål. Hvis vi ønsker større prisstabilitet og mer gjennomsiktighet, må vi vurdere tiltak som styrker konkurransen, samtidig som vi forstår at klimaendringer og geopolitikk gjør mat mer sårbar enn mange andre varer. 

Matvareprisene forteller oss ikke bare hva ting koster. De viser oss hvor sårbar verdikjeden er – og hvor viktig det er å diskutere hvordan den bør styres fremover.

5 siste Synspunkt

• Klima, ansvar og kunstig intelligens

• Jobbjakt i KI-alderen: Rettferdighet, risiko og ansvar

• Når politikken vingler, må noen andre stå støtt

• Dette er kjernen i intelligente virksomheter

• En solenergientusiast ser tilbake – og framover