Nestleder i NTL: Omstilling i NAV må følge reglene

Ellen Dalen er 1. nestleder i Norsk Tjenestemannslag (NTL).

SYNSPUNKT. Dagens Perspektiv publiserte tirsdag 3. september en artikkel med tittelen «Nav-sjef Hans Christian Holte bekrefter: Omorganiseringen fortsetter». 

I artikkelen fremsetter professor Jan Ketil Arnulf ved Handelshøyskolen BI flere påstander om omstillingsprosesser i staten og regelverk, som må være tuftet på manglende forståelse for organisering og ledelse av statlige virksomheter. Arnulf gjør et poeng av at det ikke er forbudt å endre en organisasjon. 

NTL vil berolige professoren med at dette heller ikke er tilfelle i statsforvaltningen. Endringer i statlige etater må allikevel skje i ordnede former, ikke minst fordi staten har utvidet makt og myndighet, også i NAV. Det er et vesentlig og bærende prinsipp at statsforvaltningen skal og må være underlagt demokratisk styring og kontroll. En del av denne styringen er bedriftsdemokrati og rett til medbestemmelse. 

Forutsigbare og etterprøvbare rammer for endring av statlige virksomheter er vedtatt og avtalt i for eksempel statsansatteloven, hovedavtalen i staten og i retningslinjer utarbeidet av Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet. 

Statsansatteloven regulerer blant annet stillingsvern og ansettelsesprosesser i staten. Ett av formålene med en egen særlov og et lovfestet kvalifikasjonsprinsipp, er å hindre myndighets- og maktmisbruk i statsforvaltningen gjennom «kompisansettelser». Det innebærer blant annet offentlige ansettelsesprosesser for å ansette de best kvalifiserte, uavhengig av nivå i organisasjonen, og et vern mot usaklige oppsigelser gitt av én enkelt arbeidsgiverrepresentant. 

Ansettelser og oppsigelser i staten skjer gjennom ansettelsesråd, et lovfestet organ mellom kolleger. Inngåtte arbeidsavtaler består inntil de sies opp av en av partene, og det må foreligge saklig grunnlag for slik oppsigelse. Fristilling av ansatte er ikke tillatt, noe som også er tydelig beskrevet i veilederen «Personalpolitikk ved omstillingsprosesser». 

Det er altså ikke tvil om at Holte begikk en formell feil, noe Arnulf i artikkelen sier han er usikker på og hevder at ingen vet hvordan skal gjøres. 

Professor Arnulf stiller i artikkelen et retorisk og tendensiøst spørsmål om «det er plent umulig å effektivisere organisasjoner i offentlig sektor». Dette står i beste fall mot bedre vitende. Statlige virksomheter må og skal være effektive, både for å nå målene til bevilgende myndigheter og for å ha tilstrekkelig tillit blant innbyggerne. 

Omstilling og effektivisering må skje i samarbeid mellom arbeidsgiver- og arbeidstakerpartene i den enkelte statlige virksomhet, slik partene i fellesskap har formulert det i formålsbestemmelsene til hovedavtalen i staten. For å feie all tvil av banen: Det er både mulig og lagt til rette for effektivisering og endringer i statlige virksomheter. Forutsetningen er at man ikke tar i bruk lov- og avtalestridige grep for å nå målet. 

Vellykket omstilling og endring i statlig sektor krever felles forståelse for de faktiske reguleringene og et godt samarbeid mellom partene i staten. Professor Arnulf har dessverre bidratt med manglende kunnskap om og forståelse for disse mekanismene.