Allerede 12. april hadde vi nordmenn brukt opp vår andel av jordens ressurser for 2024.

Synspunkt

Allerede 12. april hadde vi nordmenn brukt opp vår andel av jordens ressurser for 2024.

Nina Riibe: Nå tømmer vi barnebarnas sparegriser

12. april hadde vi nordmenn brukt opp vår andel av jordens ressurser for 2024. Det betyr at vi lever på krita de resterende åtte og en halv månedene av året.

Publisert

Hva mener du?

Lyst å sende oss et innlegg? Send til: synspunkt@dagensperspektiv.no 

Nina Riibe er administrerende direktør i Econa.

SYNSPUNKT. Den andre august i fjor hadde verden under ett brukt opp ressursene jorden klarer å produsere i løpet av et år. Dette kaller vi Earth Overshoot Day, eller Jordas overforbruksdag. Etter denne datoen bruker vi flere ressurser enn jorden klarer å skape i løpet av et år. For oss i Norge kommer dagen derimot mye tidligere på grunn av vårt vanvittige forbruk: allerede 12. april var det egentlig tomt, og alle ressursene vi bruker etter det, er ressurser som vi stjeler fra kommende generasjoner.

Ingen foreldre eller besteforeldre ville listet seg inn på barnas rom for å knuse sparegrisen deres mens de lå og sov. Det er likevel dette vi gjør, bare at i denne sammenhengen er barna avhengige av sparegrisen for å overleve.

På verdenstoppen i forbruk

Norge er blant de landene i verden som bruker opp ressursene raskest. Vi elsker å handle nye klær, pusse opp, og reise jorden rundt. Vår overforbruksdag kommer langt tidligere enn de fleste andre lands overforbruksdag. Forbruket vårt er enormt – vårt materialfotavtrykk er på hele 44,3 tonn per person i året. Til sammenligning er verdensgjennomsnittet 12,2 tonn, ifølge FN.

Vår overforbruksdag kommer langt tidligere enn de fleste andre lands overforbruksdag. Forbruket vårt er enormt

Materialfotavtrykk er en samlebetegnelse for ressurser som utvinnes fra jorden, som mineraler, malm, fossilt brensel og biomasse, og som brukes i tilvirkningen av alt fra infrastruktur, boligbygging og forbruksvarer, til matproduksjon. Med andre ord: alle ressurser vi forbruker.

I etterkrigstiden ble suksess målt i størrelse. Jo større og nyere, jo bedre. Det er på tide å finne en ny målestokk for suksess. Den materielle lykken er ikke bare kortvarig, den er også direkte farlig for vårt livsgrunnlag. Men selv om vi ikke kan fortsette å handle masse nytt, betyr ikke det at vi må slutte å forbruke. Vi må bare endre på hva det vil si å forbruke. Vi trenger ikke alltid å handle nytt.

Momsfritak neste

Endelig er det kommet et forslag til å endre brukthandelloven, og med det en kraftig reduksjon av merarbeidet som til nå har vært pålagt brukthandlere. Jeg håper at flere store og etablerte forhandlere av nye varer får på plass brukhandelsordninger i det loven endres 1. juli i år.

Kanskje er kostnader den største barrieren når det kommer til brukthandel og reparasjon. Derfor må det neste tiltaket fra regjeringen være å gi momsfritak for denne typen tjenester. I regjeringens nye handlingsplan for en sirkulær økonomi, har regjeringen satt ned en ekspertgruppe som skal legge frem forslag til revidering av dagens skatte- og avgiftssystem. Dette er et godt tiltak, men vi kan ikke vente helt til ekspertgruppens frist i april 2025 før vi gjennomfører flere tiltak. Vi står i en klima- og naturkrise. Å vente et helt år med å gjennomføre flere tiltak, er å fortsette å knuse våre barns sparegriser mens de sover. Tiden for handling er nå. 

Powered by Labrador CMS