Norge må forstå uroen som et teknologisk vendepunkt

Maria Lindborg Isaksen er samfunnsviter og jobber som karriere- og forretningsrådgiver.

SYNSPUNKT. Carlota Perez’ teori om teknologiske revolusjoner og lange bølger gir en nyttig forklaring. Ifølge Perez følger store teknologiske gjennombrudd en relativt gjenkjennelig utvikling: først en fase med innovasjon, kapital og sterk fremtidstro, deretter en modningsfase med økende ubalanser. Til slutt kommer et vendepunkt, der det gamle regimet mister kraft før det nye er godt nok institusjonalisert (Perez, 2002; Perez, 2010).

Uroen følger et mønster

Perez beskriver hvordan en teknologisk revolusjon i modningsfasen skaper ubalanser. Kapital flyttes fra produktiv innovasjon til finansielle spekulasjoner, ulikheten øker, og politiske institusjoner strever med å regulere et mer komplekst økonomisk system (Perez, 2009). Dagens situasjon passer godt med dette mønsteret.

• Inflasjonspresset er ikke primært etterspørselsdrevet, men er strukturelt betinget av energiskifter og globale forsyningsendringer (IEA, 2023).

• Renteøkninger fungerer som stabiliseringsverktøy, men løser ikke de underliggende teknologiske og geopolitiske endringene (BIS, 2024).

• Ulikheten mellom regioner, sektorer og generasjoner øker, særlig i kunnskapsintensive økonomier (OECD, 2022).

Samlet peker dette mot slutten av en digital-finansiell bølge, ikke bare mot en vanlig lavkonjunktur.

Gammel og ny økonomisk logikk kolliderer

Et slikt vendepunkt oppstår når den gamle teknologiske logikken ikke lenger gir stabile svar, samtidig som den nye ennå ikke har fått feste i institusjoner, reguleringer og investeringer. I dag ser vi dette særlig på tre områder:

• Spenningen mellom fossilbaserte energisystemer og fremveksten av grønn energi (IPCC, 2023).

• Arbeidsmarkedets omstilling fra rutinepregede funksjoner til automatiserte og AI-støttede prosesser (ILO, 2024).

• Økende geopolitisk fragmentering, som utfordrer globaliseringslogikken fra den digitale bølgens installasjonsfase (UNCTAD, 2023).

Dette er ikke tilfeldige fenomener som skjer samtidig. De er uttrykk for en dypere strukturell transformasjon.

Et nytt paradigme vokser frem

Teknologiske revolusjoner blir først samfunnsformende når de følges av institusjonelle reformer. Nå ser vi konturene av et nytt paradigme bygget på:

• Kunstig intelligens og autonom teknologi

• Grønn energi og nye produksjonsregimer

• Desentraliserte digitale infrastrukturer

• Nye former for arbeidsorganisering og kompetansekrav

Dette er ikke bare enkeltstående teknologier. Samlet kan de endre økonomiens grunnstruktur, slik tidligere teknologiske revolusjoner også har gjort (Perez & Murray, 2023).

Norge står i et strategisk spenningsfelt

Norge har betydelig kapital, høy kompetanse og en energiposisjon som kan gi strategiske fordeler i en grønn-digital bølge. Samtidig er norsk økonomi fortsatt sterkt knyttet til fossil energi, som tilhører den utgående bølgen. Det skaper et tydelig spenningsfelt:

• Omstillingen krever politiske og institusjonelle endringer som går utover tradisjonell økonomisk styring (NOU 2024:3).

• Kompetansepolitikken må tilpasses et arbeidsmarked der teknologisk komplementaritet blir avgjørende (SSB, 2025).

• Investeringer må rettes mot teknologier som kan bli bærebjelker i den nye bølgen, ikke bare mot kortsiktige stabiliseringsmekanismer.

Her ligger også Norges mulighet. Land som klarer å koble kapital, kompetanse og institusjonell innovasjon, vil trolig stå sterkest i den neste fasen.

Vi må bygge den neste økonomien

Perez’ rammeverk gjør det mulig å forstå dagens uro som mer enn en økonomisk krise. Uroen er et tegn på at en gammel vekstmodell er i ferd med å miste kraft, samtidig som en grønn-digital produksjonslogikk vokser frem. Skal Norge lykkes i denne overgangen, må institusjoner, politiske prioriteringer og økonomiske strategier tilpasses en ny teknologisk virkelighet.

Dagens utfordringer er derfor ikke avvik. De er tegn på at vi står ved inngangen til en ny 50-årsbølge. Spørsmålet er om Norge vil bruke de neste årene på å forsvare gårsdagens økonomi – eller på å bygge den neste.

- - - 

Primærkilder (Perez):

• Perez, C. (2002). Technological Revolutions and Financial Capital: The Dynamics of Bubbles and Golden Ages. Edward Elgar.

• Perez, C. (2009). “The Double Bubble at the Turn of the Century: Technological Roots and Structural Implications.” Cambridge Journal of Economics.

• Perez, C. (2010). “Technological Revolutions and Techno-Economic Paradigms.” Cambridge Journal of Economics.

• Perez, C. & Murray, F. (2023). Innovation, Institutions and the Next Golden Age. MIT Working Paper.