Frelsesarmeen, Blå Kors, Kirkens Bymisjon og Røde Kors har i generasjoner vært redningen for rusavhengige, bostedsløse og mennesker i utenforskap. Likevel er det nettopp disse som rammes hardest når budsjettene strammes, skriver Hole.

SYNSPUNKT

Frelsesarmeen, Blå Kors, Kirkens Bymisjon og Røde Kors har i generasjoner vært redningen for rusavhengige, bostedsløse og mennesker i utenforskap. Likevel er det nettopp disse som rammes hardest når budsjettene strammes, skriver Hole.

Omsorg under falskt flagg

Omsorg har blitt et politisk varemerke – men når slagord møter virkelighet, er det ofte de svakeste som betaler prisen.

Glenn Agung Hole
Glenn Agung Hole Glenn Agung Hole
Publisert
Lesetid: 4 min

Glenn Agung Hole er førsteamanuensis i økonomi og ledelse ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Gå til tilbud

SYNSPUNKT. Formuesskatten rammer bestemødre med minstepensjon, utenlandske oppkjøp svekker norske arbeidsplasser, og ideell sektor kuttes. Bak den politiske retorikken finner vi et Norge som gradvis uthuler sitt eget velferdsfundament.

Illusjonen om eierskap til omsorg

Noen partier har gjort det til sitt politiske varemerke å eie omsorgen. De fremstiller seg selv som de eneste som «bryr seg». Solidaritet presenteres som deres eksklusive eiendom, og rettferdighet som noe som bare kan oppnås gjennom deres politikk. Men virkeligheten er en helt annen. Dette er ikke omsorg – det er illusjon. De seiler under falskt flagg, som sjørøvere utkledd som humanister, mens de i praksis svekker fundamentet for den omsorgen de påstår å representere.

Når «de rike» skal tas – men bestemor rammes

Vi hører det stadig: «De rike må tas.» Det høres både rettferdig og selvfølgelig ut. Og ja – de ultrarike, de globale konsernene, de som flytter overskudd til skatteparadiser, skal selvsagt bidra mer. Men realiteten er at de ofte slipper unna. De som faktisk rammes, er helt andre enn styrtrike spekulanter.

Statistisk sentralbyrå dokumenterer at i 2022 var det 623.400 personer som betalte formuesskatt. Av disse var hele 24.800 personer såkalte nullskatteytere – mennesker som ikke betalte inntektsskatt, men kun formuesskatt (Abrahamsen & Brovold, 2024). Gruppen kjennetegnes ved høy snittalder – rundt 70 år – og hele 82 prosent er kvinner. Mange er enker eller aleneboende eldre, ofte med bolig som eneste formue, liten gjeld og pensjon på minstenivå.

Dette er ikke «rike onkler i Monaco». Dette er bestemødre i Oslo, Drammen og Kristiansand. De blir sittende i boliger som har steget i verdi over tid, men som ikke gir likvide midler til å betale skatten.

SSB påpeker at stadig flere eldre betaler formuesskatt nettopp fordi boligverdiene har økt mens inntektene er lave (Hattrem & Abrahamsen, 2023). Med andre ord rammer formuesskatten noen av de mest sårbare gruppene i samfunnet – minstepensjonister og eldre kvinner. Dette er mennesker politikerne samtidig hevder å «bry seg mest om».

I praksis blir resultatet en systematisk skattelegging av svakhet.

Når lokale arbeidsplasser ofres

Omsorg handler også om arbeid – om trygghet, forutsigbarhet og verdige arbeidsvilkår. Men også her ser vi omsorg under falskt flagg. Politikerne taler varmt om arbeidstakernes rettigheter, men ser gjennom fingrene når norske bedrifter selges ut til utenlandske konsern som driver rovdrift på arbeidsfolk.

Byggmakker Hvaler er et godt eksempel. Etter oppkjøpet av det finske konsernet Kesko mistet ansatte sin femdagersuke. De ble pålagt å arbeide seks dager annenhver uke. FriFagbevegelse dokumenterte hvordan arbeidstakere opplevde at fridager som var avgjørende for familieliv, fritid og hvile, forsvant (Håkonsen, 2025). Som en av de ansatte uttrykte det: «Jeg mistet en fridag. Jeg føler meg som en taper i arbeidslivet.»

Dette er ikke små endringer. Dette er inngrep som undergraver livskvaliteten og bryter med prinsipper i den norske modellen. Trepartssamarbeidet mellom staten, arbeidsgivere og arbeidstakere er en grunnpilar i norsk samfunnsliv. Men hva skjer når arbeidsgiver ikke lenger er norsk, men et multinasjonalt konsern uten røtter eller lojalitet til «den norske modellen»?

Da uthules systemet. Fellesskap erstattes med kvartalsrapporter. Omsorg for arbeidstakeren byttes ut med maksimering av avkastning.

Når ideell sektor kuttes

Den tredje dimensjonen er den ideelle sektoren – organisasjonene som tar seg av dem samfunnet ellers ikke når. Frelsesarmeen, Blå Kors, Kirkens Bymisjon og Røde Kors har i generasjoner vært redningen for rusavhengige, bostedsløse og mennesker i utenforskap. Likevel er det nettopp disse som rammes hardest når budsjettene strammes.

Frelsesarmeens Gatehospital, et unikt tilbud til rusavhengige i Oslo, mangler 9,5 millioner kroner under regjeringens budsjett for 2025. Konsekvensen er nedbemanning og færre plasser til de svakeste (Vårt Land, 2024). Samtidig har hele frivillig og ideell sektor mistet over 90 millioner kroner i gaveinntekter fordi skattefradraget for gaver ble halvert fra 50.000 til 25.000 kroner i 2021 (Fundraising Norge, 2024a, 2024b).

Dette rammer ikke milliardærer. Det rammer lokal frivillighet, små organisasjoner og ekte nestekjærlighet.

Jeg har selv vært toppleder i Fretex Miljø, styremedlem i Frelsesarmeens rusomsorg og styreleder i Virke Rehab – som organiserte 120 ideelle virksomheter. Jeg har sett hvordan frivilligheten og omsorgen svekkes, mens de samme partiene som kutter budsjettene, fortsatt snakker høyt om at de «står på de svakes side».

Dette er omsorg under falskt flagg.

Politikerne taler varmt om arbeidstakernes rettigheter, men ser gjennom fingrene når norske bedrifter selges ut til utenlandske konsern som driver rovdrift på arbeidsfolk

Historien forteller hvem som bygger – og hvem som snakker

Velferdssamfunnet vårt ble ikke bygget av de partiene som i dag prøver å ta eierskap til omsorgen. Det ble bygget av entreprenører, innovatører og idealister som kombinerte arbeid, tro og omsorg.

  • Hans Nielsen Hauge skapte arbeidsplasser og fellesskap over hele landet.
  • Sam Eyde bygde industrien som ble grunnlaget for moderne velstand.
  • William og Catherine Booth etablerte Frelsesarmeen, som koblet sammen tro, sosialt arbeid og praktisk omsorg.

Disse bygde varige verdier. De snakket ikke om omsorg – de levde den.

Retorikken vs. virkeligheten

Når vi setter politisk retorikk opp mot dagens virkelighet, blir kontrasten slående:

  • Politisk retorikk: «De rike må tas.» Realitet: Bestemor på 70 med minstepensjon betaler formuesskatt på en bolig hun ikke kan bruke som inntekt.
  • Politisk retorikk: «Vi bryr oss om arbeidstakerne.» Realitet: Byggmakker-ansatte mister fridager når utenlandske eiere endrer turnusen.
  • Politisk retorikk: «Vi står på de svakes side.» Realitet: Gatehospitalet kuttes. Ideell sektor mister 90 millioner i gaveinntekter.

Uten tillit til at politikere forvalter omsorg og velferd på en redelig måte, mister vi det som gjør Norge unikt – samspillet mellom stat, arbeidsgivere, arbeidstakere og ideell sektor

Omsorgens sanne ansikt – et lederskapsspørsmål

Omsorg handler i bunn og grunn om ledelse. Det handler om evnen til å se konsekvensene av politiske vedtak, å prioritere langsiktig bærekraft fremfor kortsiktig gevinst, og å ivareta fellesskapet – ikke bare i festtalene, men i de konkrete beslutningene som former folks hverdag.

Når formuesskatten rammer bestemødre, når norske arbeidsplasser ofres til utenlandske eiere, og når ideell sektor svekkes, avsløres et politisk lederskap som har mistet kontakten med realitetene.

Her ligger den egentlige testen på ansvarlighet: evnen til å stå i spennet mellom retorikk og realitet, og til å fatte beslutninger som ikke undergraver samfunnets fundament. Uten tillit til at politikere forvalter omsorg og velferd på en redelig måte, mister vi det som gjør Norge unikt – samspillet mellom stat, arbeidsgivere, arbeidstakere og ideell sektor.

I en tid hvor omsorgen er i ferd med å bli et politisk markedsføringsprosjekt snarere enn en samfunnsverdi, trenger vi mer enn vakre ord. Vi trenger modig lederskap, ærlige prioriteringer og en politikk som faktisk styrker – ikke svekker – fellesskapet. Det er dette som skiller de som virkelig bygger landet, fra dem som bare snakker om det.

 ---

Referanser:

5 siste Synspunkt

formuesskatt velferdspolitikk arbeidsinkludering budsjettkutt eierskap ideelle organisasjoner glenn agung hole synspunkt omsorgspolitikk
Powered by Labrador CMS