Paul Moxnes: «Hurra for konstruktiv irritasjon»

Paul Moxnes er psykolog, forsker, spesialist i arbeids- og organisasjonspsykologi (NPF).

 SYNSPUNKT. Irriterer du deg over andre på jobb? «Forskning viser at det kan føre til en rekke negative helseskader», leser vi i Aftenposten (25.04.24) og det henvises til en bacheloroppgave om arbeidsprestasjon, en artikkel om ulike former for stress blant skolefolk og om sammenhengen mellom irritasjon på jobben og uhelse.

En forskningsartikkel i amerikanske National Libary of Medicine kan dokumentere at når irritasjonen blir til kronisk stress – særlig ved mangel på søvn – kan dette føre til tretthet, redusert motivasjon på jobb og gi dårligere produktivitet.

Men stress på jobben har også sine positive sider. De er langt mindre omtalt og det er dem jeg skal fokusere på her. Forskning presentert i tidsskriftet Applied Psychology viser at stress kan være noe svært konstruktivt, særlig når stresset er knyttet til egen næring og mulighet for gevinst. Da tåler de fleste å sove litt dårlig om natten.

Det samme gjelder meg. Når jeg blir irritert over kolleger som publiserer noe jeg opplever som direkte galt om mitt eget fag, kan jeg bli svært så motivert, engasjert, besluttsom, utholdende og produktiv. Jeg kan våkne midt på natten og noterer stikkord til motinnlegg. Jeg kan også irritere meg over noe som ikke er som det skal være – fra noe som ikke fungerer så godt til noe som har sluttet å virke. Og jeg kan kjenne gleden ved å reparere det. Det er lite tvil om at irritasjon kan bedre prestasjoner. I fjor irriterte jeg meg over min svake tid på Sentrumsløpet (i klasse 80+) – trente mer – og i år løp jeg 4 minutter raskere.

Irritasjon har utvilsomt sine positive sider. Her kommer de tre jeg mener er viktigst:

1. Bevisstgjøring: Vedvarende irritasjon kan gjøre mennesker flest mer oppmerksomme på problemer eller uønskede tilstander, både personlig og profesjonelt. «Jeg er i for dårlig form». «Jeg presterer for dårlig».

2. Personlig vekst: Irritasjon kan fremme personlig vekst. Den kan drive oss til å utvikle bedre stresshåndteringsteknikker og styrke mellommenneskelige ferdigheter. «Jeg er for dårlig på å bygge allianser». «Jeg greide ikke å bli valgt inn i komiteen i år heller».

3. Kollektiv motivasjon: På arbeidsplassen kan felles irritasjon føre til at en gruppe ansatte stikker hodene sammen for å løse et bestemt problem. Noe som kan gi sterkere samarbeid, endring og innovasjon. «Vi må utvikle en mer rettferdig måte å fordele arbeidsoppgavene på». «Vi må utvikle et bedre kommunikasjonsverktøy». «Vi må identifisere risikoområder og få på plass bedre sikkerhetstiltak».

Disse tre positive effektene av irritasjon er nyttige. De vil kunne forbedre enkeltmenneskets livskvalitet, bidra til sunnere og mer produktive team, og i siste instans til mer bærekraftige bedrifter og samfunn.

Det finnes mange historiske eksempler på berømte mennesker som irriterte seg over noe de ikke fikk til, nektet å gi opp, og til slutt lyktes med det de hadde satt seg fore. Her er noen av dem (ifølge KI):

• Thomas Edison møtte og overvant utallige tilbakeslag. Hans irritasjon over mangelen på effektiv teknologi drev ham til å fortsette å eksperimentere inntil han lyktes med sine oppfinnelser.

• Marie Curie møtte mange hindringer, inkludert vitenskapelig skepsis og kjønnsdiskriminering. Men hennes frustrasjon over disse barrierene, motiverte henne til å fortsette sitt banebrytende arbeid, noe som førte til to Nobelpriser.

• Mahatma Gandhi's irritasjon over urettferdighet og undertrykkelse under det britiske kolonistyret i India førte til at hans ledelse av ikke-voldelig motstand endret det indiske samfunnet og bidro til landets uavhengighet.

• Rosa Parks frustrasjon over rasistiske lover og diskriminering i Montgomery, Alabama førte til at hun nektet å gi opp sitt sete på en buss. Denne handlingen satte i gang Montgomery-bussboikotten, en avgjørende begivenhet i den amerikanske borgerrettighetsbevegelsen.

• Steve Jobs var kjent for sin perfeksjonisme og kunne bli ekstremt irritert over produkter eller mennesker som ikke møtte hans høye standarder. Denne irritasjonen drev ham til å innovere og forbedre, noe som førte til revolusjonerende produkter som Macintosh, iPhone og iPad.

Også i dagens samfunn finnes flere ledere og innovatører som synes ‘konstruktivt irriterte’ og som synes å kunne bruke denne energien til å drive oppfinnsomhet og endring. Her er noen eksempler, også de fra KI:

• Greta Thunberg. Den svenske miljøaktivisten var og er fortsatt et globalt ansikt for klimaendringsaktivisme. Hennes irritasjon over globale lederes manglende bekymring for klimakrisen, inspirerte en verdensomspennende bevegelse av ungdommer og skapte økt offentlig og politisk diskusjon om klimaendringer.
• Elon Musk. Grunnleggeren av Tesla, SpaceX og andre selskaper, bruker fortsatt sin frustrasjon over tingenes rådende tilstand til å drive radikale endringer i bilindustrien, romfart og nylig i digital infrastruktur og KI. Musk er kjent for sin uttalte misnøye med langsomme fremskritt og ineffektivitet, noe som har ført til banebrytende innovasjoner.
• Malala Yousafzai. Malala fortsetter å være en prominent stemme for jenters rett til utdanning verden over. Hennes personlige erfaringer og irritasjon over jenter som nektes utdanning har hatt betydelig påvirkning på utdanningspolitikk globalt.
• Jack Ma. Grunnleggeren av Alibaba ga ofte uttrykk for sin irritasjon over mangel på effektive og tilgjengelige økonomiske tjenester i Kina, spesielt for små og mellomstore bedrifter. Dette førte til opprettelsen av Ant Financial som tilbyr finansielle tjenester som utfordrer tradisjonelle banker.

Disse historiene viser at irritasjon og frustrasjon kanaliseres til produktiv innsats og sosial forandring. De er alle eksempler på hvordan enkeltmennesker har brukt og bruker sine evner og ressurser til å adressere og løse problemer og takle utfordringer.

Den viktige faktoren er hvordan irritasjonen håndteres. Når den brukes konstruktivt, er det liten tvil om at irritasjon kan føre til personlig og profesjonell vekst og bidra til betydelige teknologiske og samfunnsmessige fremskritt. Men når irritasjon ikke håndteres på en konstruktiv måte, kan den utvilsomt også skape negative helsevirkninger.

Moralen synes å være: Irriter deg gjerne over andre på jobben, men ikke la irritasjonen fortære deg før frokost. Bruk heller irritasjonen til å fremme planer for å bedre egen og andres motivasjon, helse og prestasjon, om du kan.