Rune Glomseth: Ansvarsglede – mellom plikt og mening i lederrollen

Rune Glomseth er førsteamanuensis emeritus ved Politihøgskolen.

SYNSPUNKT. Et begrep som har festet seg hos meg i denne sammenhengen, er ansvarsglede. 

Jeg hørte det første gang for mer enn ti år siden, da daværende sjef for Telemarksbataljonen, nå Sjef for Hæren, generalmajor Lars Lervik, brukte det i et innlegg på en ledelsesutdanning jeg hadde fagansvar for ved Politihøgskolen. Det vekket interesse og refleksjon blant politilederne på utdanningen. 

Siden har begrepet blitt liggende som en tanke, og det dukket nylig opp igjen da jeg så det brukt av oberstløytnant John Hammersmark på hans LinkedIn-profil. Han knytter ansvarsglede til sin egen motivasjon og glede ved å være leder.

Treffende og nyttig begrep

Måten Lervik snakket om ansvarsglede på, viste at begrepet var et bevisst og personlig begrep som var viktig i hans lederskap. Lervik tok også opp begrepet i en podkast-samtale jeg hadde med ham i mai 2021. Der utdypet han begrepet og la vekt på både gleden og energien som ansvar gir. 

Han hadde opplevd det selv, og sett det hos en rekke nye ledere. I podkast-samtalen krediterte han generalmajor Odin Johannessen for begrepet ansvarsglede. I Forsvarets grunnsyn på ledelse (2020 s. 6) står følgende: «God militær ledelse innebærer ansvarsfølelse overfor den myndighet som er gitt. Ledere tar ansvar for seg selv og andre; for oppdrag, personell, ressurser, miljø og resultat – i medgang og motgang». Vi kan kanskje forankre begrepet ansvarsglede formelt i denne delen av Forsvarets grunnsyn på ledelse.

Det er verdt å merke seg at jeg ikke har hørt begrepet brukt i politiet eller andre deler av offentlig sektor, selv om både ansvar og ansvarsfølelse er kjente og brukte begreper. Det gjør det ikke mindre relevant – tvert imot: Jeg mener ansvarsglede er et treffende, bevisstgjørende og nyttig begrep, og at det har et uutnyttet potensial i beskrivelsen av hva god offentlig ledelse handler om.

I denne teksten utforsker jeg derfor begrepet nærmere, og knytter det til relevant teori og erfaringskunnskap, med vekt på både militær og sivil kontekst.

Ansvar – begrepet og tilknytning til ledelse

Ansvar handler om å ha en forpliktelse – det vil si å stå til rette for noe, gjøre rede for det man har gjort (eller ikke gjort), eller bære konsekvensene, enten det gjelder handlinger, valg eller utgifter. Vi skiller gjerne mellom juridisk ansvar, som handler om det lovpålagte, og moralsk ansvar, som går på samvittighet, etikk og hva som er rett å gjøre – selv om det ikke nødvendigvis står i loven, heter det i Store Norske Leksikon.

Når det gjelder ledelse, blir ansvar et enda større og mer sammensatt begrep. En leder har ikke bare ansvar for egne valg, men også for hvordan teamet eller organisasjonen fungerer, utvikler seg og når målene sine. Det handler om å ta ansvar både for mennesker og resultater – og for å skape en trygg og bærekraftig retning framover. Her kan vi bruke ord som «Å påta seg ansvar for», eller «Å stå til ansvar for». Dette er eksempler på hvordan vi kan forstå begrepet ansvar knyttet til ledelse og ulike lederroller.

Ansvar som kilde til glede

Tradisjonelt forbindes ansvar med plikt, forpliktelser og risiko. I mange tilfeller beskrives ansvar som noe tungt, krevende og nødvendig – en belastning som følger med stillingen. Dette er et aspekt ved lederrollen jeg har hørt mange ledere påpeke i møter og samtaler gjennom årene. Når noen omtaler ansvar som en kilde til glede, utfordrer det denne forståelsen. Det indikerer en annen tilnærming til lederrollen – en der ansvar er noe man oppsøker, finner mening i og motiveres av. 

Ansvarsglede kan dermed forstås som en lederholdning preget av verdiforankring og indre motivasjon. Det handler om å kjenne eierskap til rollen, og å oppleve at det å ta ansvar for andre – mennesker, prosesser og resultater – gir både energi og mening. Det handler ikke om lettvinthet eller overfladisk optimisme, men om en profesjonell holdning til lederskap, forankret i yrkesstolthet og personlig integritet. 

I en studie jeg gjorde av politiledere og politiledelse fra 2010, så jeg at mange politiledere i ulike roller og på ulike ledelsesnivåer fremhevet muligheten til og gleden ved å kunne påvirke i rollen som leder. Det var en viktig motivasjonsfaktor for å søke lederroller for politifolk. Begrepet ansvarsglede ble ikke brukt, men slik jeg tolker dette funnet fra den 15 år gamle studien, er det en form for parallell til ansvarsglede.

Teoretiske perspektiver

• Transformasjonsledelse: Innenfor transformasjonsledelse (Bass & Avolio, 1994) vektlegges lederens evne til å inspirere, skape mening og fungere som rollemodell. Ansvarsglede kan forstås som en del av det som i teorien omtales som idealiserende innflytelse: Lederen fremstår som et forbilde gjennom sin tilnærming til ansvar, og påvirker medarbeiderne gjennom sin egen væremåte og sitt engasjement.
• Selvbestemmelsesteori: Selvbestemmelsesteorien (Deci & Ryan, 1985) legger til grunn at indre motivasjon utvikles når tre grunnleggende behov er dekket: autonomi, kompetanse og tilhørighet. En leder som opplever glede i ansvar, har ofte høy grad av indre motivasjon. Det å ha handlingsrom (autonomi), mestre oppgaver (kompetanse), og føle seg som en viktig del av fellesskapet (tilhørighet), kan til sammen forklare hvorfor noen opplever ansvar som meningsfullt – og til og med som en kilde til glede.
• Eksistensiell meningsskaping: Viktor Frankl (2006) fremhever at mennesket finner mening i å bære ansvar – for seg selv og for andre. I lys av denne forståelsen kan ansvarsglede ses som et uttrykk for eksistensiell modenhet: Gleden ligger ikke i fraværet av utfordringer, men i det å være en som tar ansvar når det gjelder. Dette gir dypere mening til lederrollen, særlig i profesjoner med høy samfunnsmessig betydning.
• Oppdragsbasert ledelse: Forsvarets ledelsesfilosofi er forankret i prinsippet om oppdragsbasert ledelse, som bygger på tillit, selvstendighet og tydelige rammer. Her er det et ideal at den enkelte leder tar initiativ, handler selvstendig og forstår intensjonen bak oppdraget. En leder med ansvarsglede passer godt inn i denne modellen. Vedkommende søker ansvar, tåler belastningen det innebærer og finner tilfredshet i å bidra til noe større enn seg selv.

Et uutnyttet begrep?

Det er, som nevnt, slående at ansvarsglede ikke ser ut til å være et innarbeidet begrep i politiet eller øvrige deler av offentlig sektor. Dette til tross for at mange offentlige lederroller innebærer nettopp det – et stort ansvar, og muligheter for å gjøre en positiv forskjell. Å sette ord på den gleden, motivasjonen og energien som kan ligge i det å lede, kan bidra til å løfte frem en viktig, men underkommunisert side ved lederrollen i offentlig tjeneste.

Ansvarsglede kan fungere som et verdibasert korrektiv til mål- og resultatstyring, og minne oss om at ledelse også handler om mennesker, tillit og engasjement. Det gir rom for en mer helhetlig forståelse av hva som motiverer og bærer ledere over tid – særlig i roller hvor ansvaret er kontinuerlig og konsekvensene store.

Et kritisk blikk på begrepet

Selv om ansvarsglede som begrep umiddelbart fremstår positivt og meningsbærende, er det også grunn til å rette et kritisk blikk mot det. Kan det være et av disse begrepene som klinger godt, men som ved nærmere ettersyn viser seg å være vagt eller innholdstomt – et slags «keiserens nye klær»-begrep i ledelsesfeltet? Har det faktisk et reelt innhold, eller er det bare et uttrykk for ønsketenkning og normativt ladet retorikk? 

Jeg mener at det har innhold, men at det fortsatt er behov for å utforske og konkretisere begrepet videre. Det må fylles med praksisnær forståelse og kobles til hvordan ledere faktisk opplever og forvalter ansvar. Det er først da det kan bli mer enn en moteriktig frase – og utvikles til en nyttig linse for refleksjon og utvikling av lederskap i offentlig sektor.

Forener plikt og mening

Ansvarsglede er et begrep som forener plikt og mening. Det viser til en form for motivasjon som er forankret i profesjonell identitet og personlig overbevisning. Det innebærer energi og bevegelse, som er sentralt i lederskap.

Når ledere opplever glede i det å ta ansvar, har de et sterkt fundament for bærekraftig og verdibasert ledelse. Gjennom transformasjonsledelse, motivasjonsteori og eksistensielt perspektiv kan vi forstå ansvarsglede som mer enn en personlig egenskap – det er også en holdning som kan utvikles, verdsettes og synliggjøres i organisasjoner. 

Det kan bidra til å bygge en sterkere, mer tillitsbasert lederkultur – både i Forsvaret og i resten av offentlig sektor.

Litteratur:

- Bass, B. M., & Avolio, B. J. (1994). Improving organizational effectiveness through transformational leadership. Sage Publications.

- Deci, E. L., & Ryan, R. M. (1985). Intrinsic motivation and self-determination in human behavior. Plenum.

- Frankl, V. E. (2006). Man’s Search for Meaning. Beacon Press.

- Forsvaret. (2020). Forsvarets grunnsyn på ledelse. Forsvarets stabsskole.

- Glomseth, R. (2010). Politilederstudien, upublisert.

- Rune Glomseth – samtaler om ledelse (podkast), https://open.spotify.com/show/7ayJ47RpwhKC7X9btQgeCo

- Store Norske Leksikon, https://snl.no/ansvar_-_moralfilosofi (6.8.25).

- Weick, K. E. (1995). Sensemaking in Organizations. Sage Publications.