Sex, prosjektledelse og Rock ’n Roll

Johan Bergh er dosent i organisasjon og ledelse ved Oslo Nye Høyskole.

SYNSPUNKT. Boken handler om kompetanse, og ikke minst innstilling. Uten å gå boken nærmere etter i sømmene, skal jeg i dette innlegget si litt om noen av prosjektlederes  utfordringer. 

Men, først: Det er dessverre slik at mange prosjekter ikke går så bra, så mange som 70% (!), eller der omkring, lykkes ikke med det de har satt seg fore. Dette er et globalt fenomen, og har vært relativt stabilt over tid. De fleste prosjekter som ikke går så bra er relativt store. Som f.eks. Stortingets postmottak/garasje, for å nevne ett fra våre hjemlige trakter. Vi snakker om massive budsjettoverskridelser. Det er derimot ikke slike prosjekter jeg skal ta for meg her, jeg skal si mest om prosjektledere.

Som PL skal du: 1. få jobben gjort, og 2. ta vare på folka dine i prosessen (Fritt etter Forsvarssjef Eirik Kristoffersen). I tillegg må punktene gjøres troverdig gjennom hele prosjektets livssyklus. Du får neppe gjort punkt én uten punkt to. Det handler selvfølgelig om kompetanse. Som prosjektleder må du kunne prosjektmetodikk, det er helt nødvendig for suksess. Det er den «harde» dimensjonen.

Men, prosjekter skal ikke bare styres, de skal også ledes. Dvs. at prosjektleder også må ha interpersonlig kompetanse. Du må vite hva menneskene i prosjektet er opptatt av, og hva de trenger for å lykkes. Prosjektledere må derfor kunne de to F-ene; Fag og Folk. Prosjektfaglig kompetanse er dessverre ikke nok for at et prosjekt skal bli vellykket.

Som prosjektleder har du et betydelig ansvar, det må ikke glemmes. Selv om du «bare» er prosjektleder, er du leder 24/7 og garantert et samtaleemne under diverse familiemiddager og i andre sosiale sammenhenger. Når vi da rekrutterer en prosjektleder, hva ser organisasjoner som oftest etter? I offentlig sektor og krevende roller, vektlegges ofte integritet, lojalitet og stresshåndtering. I tekniske og byggeprosjektstillinger er det viktig med struktur, teknisk forståelse, og å være løsningsorientert. I innovasjons- og digitaliseringsprosjekter fremheves initiativ, fleksibilitet og evne til selvstendig definisjon av oppgaver. Her kan vi se en tydelig faglig orientering.

Hva da med mellommenneskelige egenskaper? Jo, her ser vi heldigvis en dreining fra tidligere. Vi kan også lese: «Setter teamet foran den enkeltes prestasjoner», «fleksibel og med på å eksperimentere», «positiv og engasjert», «evne til å motivere og engasjere teamet», og «godt humør, engasjement for både oppgaver og mennesker». Vi finner også «gode kommunikasjonsevner og være en relasjons-bygger», og «god samarbeidsevne og kundedialog».

Dette er en god utvikling. Men, som en tidligere kollega for litt siden sa: «Jeg har rekruttert en rekke prosjektledere med gode CV-er, som gjør gode intervjuer mm. – og likevel går jeg på snørra».

Siden jeg nå har slått fast at man må kunne den andre F-en også, dvs. folk, mener jeg at det må rekrutteres litt flere ålreite personer til prosjektlederroller. Det er ikke for ingenting at omtrent hundre års oppsummert ledelsesforskning forteller oss at å vise hensyn, korrelerer sterkt med ledereffektivitet. Det betyr at F-en i folk ser ut til å være minst like viktig som fagkompetanse. Gitt det vi allerede vet, er det rimelig klart at litt ålreite prosjektledere bør prestere bedre enn de som bare kan fag.

Det er derfor verdt å tenke mer over F nummer to (Folk) når man skal rekruttere en prosjektleder. Foreløpig mener jeg at lederskap fortsatt er et noe underkommunisert og -praktisert tema i prosjekter. Heldigvis ser det ut til å bedre seg, og det er en god ting. Dessuten kan ledelse trenes. Det er håp for fremtiden med andre ord.