KOMMENTAR

Forhandlinger om statsbudsjettet for 2027. Alle disse partiene har sagt til Dagens Perspektiv at de ønsker å reversere regjeringens kutt til rettshjelpstiltak. Så spørs det om de står på sitt i møtet med Ap. Fra venstre: Mimir Kristjansson (R), Bjørn Arild Gram (Sp), Marthe Hammer (SV) og Oda Indgaard (MDG).

Hvorfor vil regjeringen stenge døra for dem som har plass aller nederst ved bordet?

Det er en dråpe i statsbudsjetthavet, men kuttet til de alternative rettshjelpsordningene kan bety stengte dører for de som aller mest trenger juridisk bistand her i landet. 

Publisert Sist oppdatert
Lesetid: 5 min

Knut Petter Rønne er redaktør i Dagens Perspektiv.

Gå til tilbud

KOMMENTAR. Regjeringen vil i sitt forslag til statsbudsjett for neste år kutte bevilgningene til de alternative rettshjelpsordningene, som Rettssenteret, Gatejuristen, Jurk, Jussbuss og andre, med 31 millioner kroner – fra 96 millioner i 2026 til 65 millioner i 2027.

Her vil altså en Arbeiderparti-regjering kutte dramatisk mye i ordninger til dem som sitter aller nederst ved bordet for å spare en sum som i det store bildet nesten ikke er en dråpe i havet.

65 millioner kroner tilsvarer hele 32 prosent av bevilgningene til de aktuelle rettshjelpstilbudene, men er i statsbudsjettsammenheng omtrent like mye som det koster å lage 100 meter med motorvei.  

Hvorfor Ap-regjeringen gjør dette, er vanskelig å begripe.  

Det har lenge pågått en debatt i de juridiske salonger om hva slags type rettshjelpsordning man bør tilby her i landet. De fleste forstår at både slunken lommebok og manglende begrepsforståelse hindrer ganske mange i å be om hjelp fra advokatstanden.

Derfor har vi ordninger som kan tilby fri rettshjelp for dem som ikke er i stand til å hyre inn og betale for advokathjelp på det frie og svært kommersielle markedet.

Den ordinære rettshjelpsordningen består av fungerende advokater som tar på seg fri rettshjelps-oppdrag «på si». Dette er gjerne flinke folk, som ønsker å bidra til å hjelpe en type klienter de selv sjelden møter i sin arbeidshverdag – hvis de da ikke jobber med strafferett.

Men advokater flest jobber ikke gratis. Så derfor skal staten trå til å betale for den rettshjelpen advokatene gir til fattigfolket. Advokatene har alltid ment at staten betaler for dårlig, mens staten på sin side i årevis har framført at advokatene tar seg i overkant godt betalt.

I fjor ble imidlertid salæret for fri rettshjelp økt, etter at flere advokater sa at de ikke ville inngå i rettshjelpsordningen dersom ikke staten bladde opp.

En annen utfordring har vært å bestemme hvem som skal ha rett til fri rettshjelp. Du må nemlig være fattig nok. Og lenge var det slik at du raskt ble ansett som «for velbemidlet» selv om du nok hadde mye dårligere råd enn gjennomsnittet av dem som klager på dagens dieselpriser.

Regjeringen mener de nå har fikset denne biffen også. Også grensene for hvor fattig du kan være ble justert i fjor, sånn at flere kommer inn under ordningen.

Så da er vel alt bare rettferdig fryd og juridisk gammen?

Hadde det vært så vel. Det viser seg at det fortsatt er mange som ikke får hjelp, selv om både den enkelte og samfunnet kunne tjent på at de fikk det.

Og denne inntjeningsgrensen, hvor godt treffer den? Det finnes eksempler på at kvinner som er i et voldelig ekteskap ikke får hjelp fordi husstanden – og da gjerne den slagkraftige mannen – tjener altfor godt.

Et annet moment er at dersom den nye ordningen treffer godt, så vil det ikke bli billigere for staten – snarere tvert imot.

Dessuten er det mange som ikke våger eller vet hvordan de skal ta kontakt med en advokat.

Derfor har det vokst fram flere typer rettshjelpsordninger. I statsbudsjettet betegnes disse som «alternative rettshjelptiltak». Forvirrende? Ja, det noe nedlatende begrepet «alternative», gjør det vanskelig å skille snørr og barter her – som om det er snakk om sjamaner eller spåkoner.

Men dette er aktører som vært med oss lenge og som de fleste av oss kjenner til.

Jussbuss, Gatejuristen, Rettssenteret og JURK er eksempler på noen av dem. FFOs Rettighetssenter for funksjonshemmede, Jusshjelpa i Nord-Norge og Jussformidlingen i Bergen er andre. Også NOAS tilbyr rettshjelp.

Felles for de fleste av disse er at de retter seg mot sårbare grupper i samfunnet som sjelden ville våget eller hatt ressurser til å oppsøke en «et ekte advokatkontor».

Flertallet av sakene mange av disse aktørene jobber med, kommer aldri til behandling i en domstol. De løses lenge før den tid, og er med det ekte forebygging

Disse rettshjelpsordningene er såkalt lavterskel. De kan nås via telefon, en nettside eller ved at deres frivillige driver oppsøkende virksomhet i de aktuelle miljøene.

De er ofte studenter eller frivillige som er fotsoldatene for disse tjenestene. Flere av dem har ansatt jurister og advokater – eller økonomer og tidligere saksbehandlere i offentlige etater.

De vet hva de snakker om, og er faglig kompetente i møte med sine målgrupper. Og dersom de kommer over en sak som er juridisk komplisert, så har de alle kontakter med skarpskodde advokater som kan ta saken videre.

Men ofte er akkurat det unødvendig. Ofte handler hjelpen om å skrive et brev til staten, svare på en anklage eller bistå med en søknad. Flertallet av sakene mange av disse aktørene jobber med, kommer aldri til behandling i en domstol. De løses lenge før den tid, og er med det ekte forebygging.

Her er noen stikkord om hva disse «alternativene» bedriver:

  • Rettssenteret er en ideell stiftelse som gir gratis rettshjelp og rettighetsinformasjon, særlig til utsatte og sårbare grupper. De har hatt et spesielt fokus på barn, unge og eldre, men tar imot alle typer saker og vurderer alle henvendelser gratis. Rettsenteret er bemannet av jurister og advokater, samt frivillige, og har satset sterkt på digitale løsninger for å nå ut folk som ikke oppsøker tradisjonell advokathjelp.

  • Gatejuristen er et gratis rettshjelpstilbud for mennesker som har eller har hatt rusproblemer. Tiltaket er en del av Kirkens Bymisjon og ble startet i Oslo i 2004. Gatejuristen driver oppsøkende rettshjelp – for eksempel på gata, i fengsler og i behandlingsinstitusjoner. Gatejuristen gir råd og veiledning overfor offentlige organer og andre aktører, men fører ikke selv saker i domstolene.

  • FFOs Rettighetssenter fungerer som en spesialisert rettshjelpsordning for personer med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom. Tilbudet er bemannet av jurister og gir råd om blant annet velferdsrettigheter, NAV-saker, helse- og omsorgstjenester, skole, arbeid og diskriminering.

  • JURK – Juridisk rådgivning for kvinner – er et gratis rettshjelpstilbud drevet av jusstudenter ved Universitetet i Oslo. JURK gir rettshjelp til kvinner og driver også politisk arbeid for likestilling. JURKs formål er gjøre kvinner bedre i stand til å ivareta egne rettigheter. De jobber blant annet med familierett og barnerett, arbeidsrett og diskriminering.

  • Jussbuss er et studentdrevet rettshjelpstiltak ved Universitetet i Oslo som tilbyr gratis juridisk bistand til personer i hele Norge. Jussbuss jobber særlig med saker som omhandler arbeid, bolig, gjeld, NAV-ytelser, fengselsforhold og utlendingsrett. Jusshjelpa i Nord-Norge og Jussformidlingen i Bergen er lignende studentdrevne ordninger ved henholdsvis Nord Universitet og Universitetet i Bergen.

  • NOAS (Norsk organisasjon for flyktninger og asylsøkere) er en spesialisert rettshjelpsorganisasjonen for asylsøkere og flyktninger i Norge. Organisasjonen arbeider både med individuell rettshjelp og med å styrke asylsøkeres og flyktningers rettssikkerhet generelt.

Justisdepartementet virker nærmest rigide i sin prinsippfasthet på at det nesten bare er Advokater med kjempestor A, som kan hjelpe folk som sliter

Det er altså disse folka regjeringen vil kappe hodet av. For de alternative rettshjelpsordningene tilsvarer et kutt på 65 millioner kroner 32 prosent av hele statsstøtten. For dem er dette veldig mye fra et år til et annet. Men for staten er dette peanøtter. Det handler om en pengesum som tilsvarer en ukes tid med strømstøtte gjennom Norgespris (ifølge regnemaskinen CoPilot).

Regjeringen forsøkte seg med kutt overfor disse organisasjonene også i fjor, men da ble forslaget reversert i løpet av budsjettforhandlingene. Nå er det altså på han igjen – og det kuttes med enda kraftigere motorsag. Justisdepartementet virker nærmest rigide i sin prinsippfasthet på at det nesten bare er Advokater med kjempestor A, som kan hjelpe folk som sliter.

Men de såkalt alternative ordningene har i mange år vist at det er flere som kan opplyse skakkjørt ungdom om muligheter, rusmisbrukere om rettigheter, innvandrere om plikter eller funksjonshemmede om støtteordninger.

Det ser ut til at forhandlingene om statsbudsjettet for neste år trekker ut på Stortinget. De skal etter planen bli ferdige i løpet av fredagen, men det ryktes om at partiene trenger mer tid.

Alle de fire rødgrønne partene som nå prøver å bli enige med Arbeiderpartiet, har sagt til Dagens Perspektiv at de mener regjeringens kuttforslag er uakseptabelt. Særlig SV og MDG har framholdt at dette er en viktig sak for dem i forhandlingene.

Så egentlig burde det være grei skuring å reversere dette kuttet. Problemet er at hvis dette – og andre ting – stilles opp mot klima, dieselpriser og tannhelse – ja, da risikerer de som sitter aller nederst ved bordet å bli ofret på hjertesakenes politiske alter. Det er faktisk ganske hjerteskjærende å tenke på.  

Powered by Labrador CMS