Silje Stenstad Nilsen: Biologisk plantevern
og digitalisering er nøkkelen til framtidens landbruk  

Bruken av kjemisk-syntetiske sprøytemidler utgjør en helserisiko både for mennesker og miljø, noe som blir stadig mer åpenbart gjennom forskning. Det er viktig å sette fokus på biologisk plantevern som et verktøy for en bærekraftig fremtid.

Kjemisk-syntetiske sprøytemidler  – det store eksperimentet

Det faktum at vi finner rester av kjemisk-syntetiske sprøytemidler i mat, er bekymringsverdig. Effektene på helsen vår er ikke fullt ut forstått, spesielt siden vi utsettes for en kombinasjon av flere slike midler samtidig. Dette kalles «cocktaileffekt». 

Historien har vist oss at kjemiske midler kan ha alvorlige bivirkninger langt utenfor det bruksområdet de var tiltenkt. 

Dette burde være en vekker for både lovgivere og forbrukere, og føre-var-prinsippet burde stå sentralt i vår tilnærming til landbrukspolitikk.

• LES OGSÅ: En tredjedel av jordbruksarealet i Norge sprøytes med kjemiske plantevernmidler

En nylig svensk undersøkelse, som ble diskutert på Dagsnytt 18, avslørte at mange såkalte «bievennlige» planter faktisk inneholder skadelige sprøytemidler. 

Selv om funnene var fra Sverige, er det grunn til å tro at lignende forhold finnes i Norge, spesielt i importerte produkter. 

Vi må sikre strenge regler og kontroller også for importerte produkter for å beskytte både bier og miljøet.

• LES OGSÅ DENNE: Faktafeil om norske blomster – Ytring (nrk.no)

• OG DENNE: Hagebløffen – Ytring (nrk.no)

Biologisk mangfold og insekter i fare

En omfattende rapport viser at verdens økosystemer står overfor en katastrofal kollaps fordi insektene er i ferd med å bli utryddet. 

Hovedårsaken er at landbruket ødelegger den naturlige floraen, etterfulgt av bruk av plantevernmidler og kunstgjødsel. Insekter er hjertet i alle næringskjeder. 

De pollinerer, resirkulerer og er mat for andre dyr. 

Hvis vi ikke endrer måten vi produserer mat på, vil insektene dø ut om noen få tiår, noe som vil få katastrofale konsekvenser for klodens økosystemer.

Blant de truede insektene i Norge er det flest biller og sommerfugler. De pollinerende insektene har en høyere andel rødlistede og truede arter enn alle insektarter vurdert under ett. 

• LES OGSÅ:  Ny stor rapport: Insekter utryddes i voldsom fart

Norske bønder kan bidra mer til å bevare blomsterengene ved å bruke biologiske metoder. Ved å velge biologisk plantevern kan vi beskytte det biologiske mangfoldet og sikre sunne økosystemer.

Biologisk plantevern – et bærekraftig alternativ

Biologisk plantevern, som bruk av nyttedyr og nyttesopp, gir naturlig beskyttelse mot skadedyr og sykdommer. Dette reduserer behovet for kjemiske midler, som igjen betyr mindre belastning på jord og vann. 

Biologisk plantevern har lenge vært i bruk i norske veksthus som produserer grønnsaker og blomster. Og det med stor suksess. Nå ser vi økt bruk på friland i utlandet. 

Selv om vi bor i Norge, bør vi utforske disse mulighetene også.

Frisk jord gir friske planter

Det er mye fokus på menneskers helse og hvordan en sunn tarmflora er avgjørende for vår generelle helse. 

På samme måte er det i planteverdenen: Frisk jord, rik på mikroorganismer og bakterier, gir friske og sunne planter. En sunn jordstruktur gir plantene tilgang til nødvendige næringsstoffer og beskytter dem mot sykdommer. 

Akkurat som en sunn tarmflora kan forebygge sykdommer hos mennesker, kan en rik jordflora forebygge plantesykdommer og skadedyr.

Norge som digital pioner

Norge har en unik mulighet til å gå foran som pioner innen digitalisering og innovasjon i landbruket. Ved å implementere digitale løsninger og avanserte overvåkningsteknologier, kan vi forbedre metodene for biologisk plantevern. 

Tenk som et skadedyr: Hvor bor du? Hvordan er livssyklusen din? 

Ved å forstå dette gjennom digital overvåking, kan vi iverksette målrettede tiltak før problemene oppstår. 

Moderne teknologi gir oss verktøyene til å dokumentere og kontinuerlig forbedre plantehelsen, noe som gjør landbruket mer effektivt og bærekraftig.

Økt selvforsyning og nye muligheter for unge

Ved å fremme biologisk plantevern og digitalisering kan vi ikke bare øke Norges selvforsyning, men også gjøre landbruket mer attraktivt for unge mennesker.

Med avanserte teknologiske verktøy og innovative metoder kan vi redusere matsvinnet, sikre lønnsomme avlinger og styrke norsk matproduksjon.

For å fremme en bærekraftig fremtid må vi støtte både økologisk og konvensjonell norsk produksjon. Ved å velge norskproduserte blomster og planter med lommeboka, bidrar vi til å sikre sunne og friske planter, som er bra for bier og andre insekter. 

Norske gartnere bruker helst nyttedyr og lite plantevernmidler, og produktene deres er tilpasset norsk klima.

Politiske flaskehalser må fjernes

Selv om markedet for biokontrollprodukter i Europa nå er verdt over 1,6 milliarder euro, tar det fortsatt opptil 10 år for et nytt produkt å bli godkjent og tilgjengelig for bruk. Dette skaper store hindringer for innovasjon. 

Det er på tide at EU innfører en raskere godkjenningsprosess for biokontrollprodukter. Dette vil bidra til å løse miljøproblemene knyttet til kjemisk plantevern, og styrke Europas matsikkerhet.

40 prosent går tapt til skadedyr og sykdommer

Ifølge FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) går opptil 40 prosent av den globale matproduksjonen tapt hvert år på grunn av skadedyr og plantesykdommer. Dette koster verdensøkonomien over 220 milliarder dollar årlig. 

Ironisk nok, i en verden der mange mener det ikke er nok mat, mister vi en betydelig del av avlingene til skadedyr og sykdommer som kunne vært forebygget med bedre metoder.

• LES MER: FAO om tap av matproduksjon til skadedyr og sykdommer

Det er på tide at vi handler. Ved å støtte biologisk plantevern og digitalisering, kan vi bygge et robust og bærekraftig matsystem som beskytter både mennesker og miljø. 

La oss sammen heie på, og støtte hverandre i å produsere trygt, bærekraftig og med respekt for naturen.