SYNSPUNKT

Karriereløpet til en arbeidstaker i dag er ikke lenger lineært, skriver Anette Otto. Det endrer seg etter hvilken livssituasjon man står i.

Synspunkt: Fra karrierestige til karrierelandskap

Arbeidslivet har blitt vesentlig mer fleksibelt. Det samme er i ferd med å skje med folks karriereløp. Den lineære karrieren som topper ut i 40-50 årene, før det går nedover, kommer til å bli unntaket – ikke regelen.

Publisert

 Annette Otto er HR-direktør i GlobalConnect.

Hva mener du?

Lyst å sende oss et innlegg? Send til: synspunkt@dagensperspektiv.no 

SYNSPUNKT. Mangelen på kompetent arbeidskraft er helt reell, og det blir ikke bedre med det første. Det betyr at arbeidstakerne må være på tilbudssiden. For mange arbeidsgivere innebærer det å endre eget tankesett.

Mens man på karrierestigen enten trapper opp eller ned, så vil man i karrierelandskapet bevege seg i forskjellig terreng. Noen ganger oppover, noen ganger nedover, noen ganger på flate strekninger – og av og til tar man en pust i bakken, før man reiser seg opp og skritter videre med fornyet styrke.

Det nye arbeidslivet stiller større krav til at arbeidsgivere tilpasser seg ulike livsfaser, og prioriteringer, hos arbeidstakerne. De skarpeste hodene og mest produktive medarbeiderne er nemlig fullt klar over at de er i en posisjon hvor kan stille krav og forvente å få dem imøtekommet. Om ikke hos eksisterende arbeidsgiver, så hos en annen. Joda, det vil fortsatt finnes folk som har en karriereplan og jobber hardt og målrettet for å komme til topps raskest mulig, og bli der lengst mulig. Men det blir færre av dem, og det er ikke mange nok til at en bedrift kan basere seg på å kun tiltrekke seg karrierejegere.

En 30-åring med og uten barn har helt ulike forutsetninger for hva de kan (eller vil) yte på jobben. Ti år senere kan 40-åringen som har fått barn være på vei ut av småbarnsfasen, og klar for større oppgaver. 40-åringen som i ti år har hatt tid, lyst og krefter til å yte alt på jobben, kan nå være den som har en baby – og prioriterer deretter. Kanskje vil vedkommende heller være «vanlig» ansatt fremfor leder en periode. I karrierestigen betyr det å trappe ned. I karrierelandskapet betyr det en liten pust i bakken.

En 30-åring med og uten barn har helt ulike forutsetninger for hva de kan (eller vil) yte på jobben

Organisasjoner må legge til rette for at ansatte trives gjennom hele livet. Ledere må utfordre sine medarbeidere til rett tid – og gi dem ro til rett tid. Dette inkluderer å være åpen for mulige ønsker og endringer – for eksempel permisjon eller ønske om å være ansatt i stedet for leder i en periode. Det inkluderer også muligheten for redusert tid eller endring av funksjonsområde – selv om den ansatte kanskje bare har 80 prosent av kompetansen som kreves for den nye rollen. Vi må tenke modigere når vi fyller stillinger eller endrer innholdet i stillinger.

Du må være mer klar enn før som arbeidsgiver for å følge de ansattes liv. For ellers lever de ut lysten et annet sted – utvikler produkter et annet sted. Da har du som arbeidsgiver ikke vært tilstrekkelig oppmerksom.

Den lineære karrieren er på vei ut. Det må også være i hodene våre, i våre oppfatninger – hos hodejegere, rekrutteringsbyråer, bedriftsledere, mellomledere og HR-funksjoner. Arbeidsmarkedet er i endring, og de som ikke klarer å endre egen mentalitet i takt med det, vil tape på sikt.

Se på en 32-åring som en som lett kan bli en høyt plassert leder. Se på en 58-åring som en person med mye pågangsmot og moderne ideer – og med mange år igjen på arbeidsmarkedet. Å være i 50-årene i dag er ikke det samme som det var på 1980-tallet. Fordi tempoet er høyere i dag, fordi kontinuerlig læring har blitt en betingelse for livet på arbeidsmarkedet, og fordi vi lever lenger, og er friske lenger.

Se på en 58-åring som en person med mye pågangsmot og moderne ideer – og med mange år igjen på arbeidsmarkedet

For noen år siden ansatte jeg en 58-åring. Jeg ble spurt: "Hvordan tør du?" Jeg burde ha svart: "Jeg tør ikke la være" Dessverre gjorde jeg ikke det, må jeg innrømme, for jeg var ikke trygg nok på meg selv på det tidspunktet. Det føltes litt som et sjansespill.

I etterpåklokskapens lys er det lett å si at det handlet om meg, ikke om hun som ble ansatt. Det var slett ikke et sjansespill, det var tvert imot et lykketreff. Hun hadde en fantastisk blanding av ferdigheter, erfaring og ro. Hun var en supermedarbeider i ti år. Hun hadde beina plantet på jorda og var tydelig på hva hun ville. Rett og slett en drømmemedarbeider.

Nordisk konkurransekraft i fremtiden og en offentlig sektor i utvikling krever mer fleksibilitet, ikke bare i hverdagen – men i hele karriereløpet. Da må de HR-ansvarlige være nærmere de ansattes situasjon og ønsker. Slik kan man legge til rette for karrierer som går opp, ned og sidelengs. Karrierestigen er borte, det er karrierelandskapet som gjelder.

Powered by Labrador CMS