Feil bruk kan gjøre KI til en unyttig nikkedukke

Kristine A. Eilertsen er administrerende direktør i Boitano.

SYNSPUNKT. Vi har hørt mange historier om folk som bruker ChatGPT som rådgiver, iblant annet kjærlighetsforhold. Rådene kan muligens bekrefte egen tro eller tvil, men hva hvis KI-råd alene får konsekvenser for store grupper av ansatte eller hele organisasjoner?

Ferske undersøkelser fra USA viser at hele 94 prosent av amerikanske ledere bruker KI til beslutninger om egne medarbeidere, mange av dem uten tilleggsvurderinger fra menneskelige rådgivere. Halvparten lar KI bestemme hvilke medarbeidere som skal forfremmes, og hvilke som skal få sparken, ifølge Resume Builder.

Det er lett å avfeie slike funn med at slike forhold aldri vil få grobunn i norsk arbeidsliv. Samtidig opplever stadig flere ledere også i Norge at KI kan brukes til mye. Den svarer raskere enn kolleger gjør, og den tar ikke omkamper.

I begeistringen over rekordraske KI-råd kan det være lett å glemme at KI er som de fleste verktøy: Det er lett å bruke feil hvis du ikke forstår det. Etter samtaler med flere titalls ledere om KI det siste året er jeg overbevist om at forståelsen fremdeles er veldig lav. Råd som for noen kan synes banale, vil være viktige for store deler av næringslivet.

Behov for AI-regler for ledelsen

Styrer og ledergrupper bør etablere prinsipper og rammer for bruk av KI ved veivalg og beslutninger om investeringer, kostnadskutt, organisasjonsendringer eller oppsigelser.

KI har bare den konteksten du gir den, og det skal godt gjøres å alltid gi relevante, fyllestgjørende, nøytrale referater som angår for eksempel en konflikt eller en personalsak. En god rådgiver eller kollega vet dette og vil derfor stille spørsmål for å opplyse saken skikkelig. Hva sier den andre parten? Hva har du selv bidratt med? Hvilke premisser kan være feil? Hvilke alternative løsninger finnes?

En studie fra Stanford-universitetet i mars i år viste at store språkmodeller ofte er overdrevent imøtekommende når brukere ber om råd om mellommenneskelige dilemmaer. Det betyr i praksis at KI lett kan bekrefte premissene dine, i stedet for å utfordre dem. Chatboter inneholder også en skjult fristelse: De utfordrer deg ikke uten at du ber om det.

For ledere er dette en særlig risiko. Jo høyere opp i organisasjonen du kommer, desto færre tør eller orker å si deg imot.

Kunstig intelligens er ikke sosial intelligens

KI er utmerket til mye. Hvis den får relevante data, vel å merke. I store mengder informasjon, tall og rapporter kan den være sterk til å finne mønstre, sammenhenger og relevant statistikk.

Men kunstig intelligens er ikke sosial intelligens. I et selskap betyr personlige relasjoner, uformelle strukturer, historikk og ting som aldri blir sagt høyt, men som er der (også kjent som kultur) mye. Lykke til med å prompte det på en god måte.

Den gode nyheten er at KI også kan brukes til å utfordre deg. Men da må du be den om det. Ikke spør om du har rett. Be den være kritisk, lete etter svakhetene i resonnementet ditt, argumentere for motsatt konklusjon og vise deg hvordan saken kan se ut fra den andre siden. Da blir KI en bedre sparringpartner som hjelper deg å identifisere svakheter i egne tankerekker, fremfor å bare forsterke vurderinger som allerede er gjort.

Et lederansvar

Vær varsom med hvilke opplysninger du deler underveis. Informasjon om prestasjoner, konflikter, fravær eller personlige forhold er like sensitiv som ellers når den skrives inn i Claude eller ChatGPT. Medarbeidere har like mye rett til personvern hos en chatbot som i andre kanaler og fora.

Uansett hvordan man bruker KI, er ansvaret for beslutningen til syvende og sist lederens. Det påkaller varsomhet, særlig når en beslutning får konsekvenser for andre mennesker. En tommelfingerregel kan være å bruke KI til å finne ut hvor du kan ta feil eller vurderer ting for enkelt. Kritikk, nyanser og nye perspektiver hjelper deg å vurdere ting bedre. Det siste toppledere trenger, er enda en nikkedukke.