Tor W. Andreassen: Turistskatt og bærekraft – et tilsvar til NHO Reiseliv

Tor W. Andreassen er professor i innovasjon ved Norges Handelshøyskole.

SYNSPUNKT. Ole Michael Bjørndal, NHO Reiseliv kritiserer min bruk av en TØI-studie og en studie om CO2-utslipp i debatten om turistskatt i Dagens Perspektiv. Jeg setter pris på muligheten til å klargjøre mine standpunkter og adressere innvendingene mot min bruk av studier og data om utslipp. 

Jeg mener fortsatt at en turistskatt, besøksbidrag eller naturavgift er nødvendig for å styrke reiselivsproduktet og sikre bærekraft, og at NHO Reiseliv bør være mer proaktive i denne prosessen.

TØI-Studien om villighet til å betale

Bjørndal kritiserer min referanse til TØI-studien, som viser at nesten 6 av 10 utenlandske turister er villige til å betale en avgift for naturbevaring. Bjørndal har rett i at studien baseres på en undergruppe på 345 respondenter, som er spesielt interessert i naturaktiviteter, og at dette kan være skjevt. 

Jeg erkjenner at jeg burde ha vært mer presis og nevnt disse begrensningene. Likevel, gitt at 90 % av turistene i hovedundersøkelsen (N=2530) deltok i fotturer, kan denne gruppen være representativ for en stor del av utenlandske turister i Norge, som ofte besøker for naturerfaringer. TØIs egen oppsummering på engelsk, som ikke spesifiserer undergruppen, kan ha ytterligere bidratt til misforståelser: “Almost 6 out of 10 foreign tourists are willing to pay a "tourist tax" for conserving and facilitating access and use of the Norwegian nature. Only 7 percent say no.” 

Men jeg står ved at studien gir verdifull innsikt i holdninger til et viktig segment.

CO2-Utslippsstudien og 19%-tallet

Når det gjelder CO2-utslipp, var min påstand om at turistrelaterte utslipp utgjør 19 % av Norges totale utslipp, upresis. Studien bruker en forbrukerbasert beregning, som inkluderer utslipp fra nordmenns reiser utenlands, noe som ikke er del av territorial rapportering. Dette gjør det feil å sammenligne direkte med offisielle tall. Dette kan ha skapt forvirring. 

Likevel er det viktig å merke seg at studien viser at nordmenns reiser utenlands gir 1602 kt høyere utslipp enn turister som kommer til Norge, på grunn av destinasjoner som Italia, Spania, og Thailand. Dette understreker behovet for å adressere hele fotavtrykket til turisme, noe en turistskatt kan bidra til.

Miljøkostnader og EU’s kvotesystem

Bjørndal hevder at miljøkostnadene allerede dekkes av EU’s kvotesystem (ETS), med 75 % av innenlands luftfart og 80 % av utenlands luftfart dekket, og at cruise og ferger nå er inkludert fra 2024. For 2018, som studien dekker, var kun flytransport (71 % av utslippene) dekket, mens maritim transport ikke var inkludert før 2024 (EU’s Emissions Trading System (ETS)). Vei- og jernbanetransport, som utgjør omtrent 8 % av utslippene, er heller ikke dekket. Dermed er ikke alle turistrelaterte utslipp regulert, og min påstand om behov for ytterligere tiltak, som turistskatt, står.

NHO Reiselivs rolle og strategisk viktighet

Jeg mener NHO Reiseliv er unødvendig skeptiske til det 5 % frivillige besøksbidraget regjeringen foreslår, og ubegrunnet og unødig betviler kommunenes intensjoner om å bruke midlene til å styrke reiselivsproduktet. Kommuner som Lofoten har vist innovasjon, som skiltavlesningsteknologi for å samle inn skatten, og planlegger å forvalte midlene lokalt. I andre land er dette vanlig.

Tidligere næringsminister Vestre definerte reiselivsnæringen som strategisk viktig for vekst, og jeg mener det er avgjørende å få på plass en turistskatt for å sikre bærekraft. Slik situasjonen er nå, med økende press på naturressurser, er det ikke bærekraftig. Pilotprosjekter, som NHO Reiseliv støtter, kan være veien å gå, og jeg oppfordrer Bjørndal og hans organisasjon til å lede an i denne prosessen fremfor å være en bremsekloss.