Mannlige sykepleiere jobber mer heltid enn kvinner

På nasjonal basis jobbet samlet sett 65 prosent av sysselsatte sykepleiere fulltid i 2016. Til sammenligning jobber en av tre sykepleiere deltid.

Dagens Perspektiv har tidligere skrevet om heltidsutfordringen innen helsesektoren. Fredrikstad er en av kommunene som jobber iherdig for å friskmelde en destruktiv deltidskultur innen helse.

• LES OGSÅ: Avliver myten om at sykepleiere har «feil holdning» til heltidsarbeid

Arbeidstiden er beregnet som summen av alle arbeidsforhold i alle næringer. En person med to 50 prosent stillinger, vil telles som 100 det stedet hovedarbeidsforholdet ligger.

Ufrivillig deltid

En heltidsstilling tilsvarer 100 prosent. Rapporten fra SSB viser at fulltidsarbeid er vanligere blant menn enn kvinner, og 81 prosent av mannlige sykepleiere jobber fulltid.

Fordelt etter alder, er det mest vanlig å jobbe fulltid i aldersgruppa 45-59 år. Flere kvinner enn menn jobber deltid, og 35 prosent kvinner jobber redusert.

• LES OGSÅ: Ordføreren i Fredrikstad | Tror heltidskultur vil få ned sykefraværet

De yngste og eldste er de som i størst grad jobber redusert. Deltidsarbeid i ulike aldersgrupper kan ha forskjellige årsaker. I den eldste aldersgruppa kan deltid i større grad være frivillig enn i den yngste aldersgruppa.

9 av 10 i helsetjenesten

Rapporten viser at det var sysselsatt 111.036 sykepleiere i Norge i 2016. 85 prosent av disse jobber i helsetjenesten, mens 15 prosent jobber i andre næringer. Innenfor

helsetjenesten jobber de fleste i spesialisthelsetjenesten. Den vanligste videreutdanningen er anestesi-, intensiv- og operasjonssykepleier, som 15 prosent har.

• LES OGSÅ: Prekesjappe til gjenbruk i omorganisering

I 2005 ble det utdannet 3 646 sykepleiere i Norge. Blant de av disse som var yrkesaktive i 2016, jobbet 88 prosent i helsetjenesten og 12 prosent i andre næringer. Regner man med de som ikke er yrkesaktive, var det samlet sett en av fem som ikke jobbet i helsetjenesten i 2016.

De fleste starter karrieren sin i spesialisthelsetjenesten, men etter noen år i arbeidslivet er det vanligst å jobbe i kommunal helse- og omsorgstjeneste.

Mer erfaring, mindre helse

Sammenligningen av arbeidssituasjonen blant utdannede sykepleiere fra 2005, 2009 og 2013 tre år etter fullført utdanning, viser at andelen yrkesaktive som jobber i helsetjenesten har økt over tid. Samtidig er andelen utenfor arbeidslivet redusert.

LES OGSÅ: «Preker» om heltid for å skape kultur- og holdningsendring

Samtidig viser rapporten at både alder og arbeidserfaring har betydning for om en sykepleier jobber i helsetjenesten eller ikke. Yrkesprosenten blant alle sykepleiere i 2016 er synkende med økende alder.

Blant sykepleiere utdannet i 2005 avhenger yrkesprosenten i tiden etter fullført utdanning av både alder og arbeidserfaring. Sykepleiere med mer erfaring jobber i mindre grad i helsetjenesten enn sykepleiere med kortere erfaring i samme aldersgruppe.