Økende kjønnsgap: Unge menn og unge kvinner ser stadig mer ulikt på likestilling

Dette er noe av det som kommer fram i rapporten «Likestillingslandet i endring: Polariserte holdninger og oppfatninger – CORE Survey 2025» som ble lansert ved Institutt for samfunnsforskning tirsdag denne uken.

Rapporten slår fast at spørsmål om likestilling er blitt stadig mer komplekse, og debatten mer polarisert.

For eksempel kan man være for likestilling i hjemmet og i arbeidslivet, men mot kjønnskvotering. Man kan være en forkjemper for kvinners rettigheter, men mot kjønnsmangfold og et tredje juridisk kjønn.

Dessuten har politiske omskiftninger både ute og hjemme ført til en mer polarisert likestillingsdebatt de siste årene. I COREs undersøkelse vises dette gjennom unge menns økende skepsis mot likestilling, som mange mener er gått langt nok – og vel så det. Mens unge kvinner derimot, mener det gjenstår mye arbeid før kvinner og men er likestilte.

– Det er kjempestore forskjeller mellom unge menn og unge kvinner, sier forsker og en av forfatterne av rapporten, Ragni Hege Kitterød, i forbindelse med lanseringen.

Menn som sliter seiler opp

Forskerne har blant annet sett på hva folk flest oppfatter som de største problemene ved ulike forskjeller mellom kjønnene i dag.

Slik har respondentene rangert utfordringene etter viktighet:

• Gutter gjør det dårligere på skolen (71% mener dette er viktigst)

• Kvinner tjener i snitt mindre (64%)

• Færre gutter tar høyere utdanning (60%)

• Færre menn jobber i barnehage og skole (54%)

• Færre kvinner blir toppledere (43%)

• Flere menn er barnløse ved 45 år (23%)

• Kvinner og menn jobber i ulike yrker (19%)

Oversikten viser at dagens debatt i stor grad handler om menn som sliter med å nå opp. Så et tydelig funn i rapporten er at det ikke bare er «kvinneutfordringer» som preger dagens likestillingsdiskurs.

Et  annet interessant funn er at det er store kjønnsforskjeller mellom hvordan kvinner og menn vekter disse utfordringene.

Kjønnsforskjellene er større når problemet handler om kvinner – da viser det seg at menn i mye mindre grad oppfatter forskjellene som et problem.

Omvendt, når det kommer til «gutteproblemer» er kjønnsfordelingen nesten helt jevn. Tilnærmet like mange kvinner som menn mener det det er et problem at færre gutter tar høyere utdanning eller gjør det dårligere på skolen.

Altså: Kvinner mener generelt oftere at eksemplene på kjønnsforskjeller er likestillingsproblem, uavhengig av om det spørres om forskjeller i kvinners eller menns disfavør, mens menn oftere peker på forskjeller i menns disfavør.

– Vi ser en tydelig kjønnsforskjell hele veien. Dermed må vi kunne anta at en så stor oppslutning om kjønnsforskjeller i menns og gutters disfavør sier mye om likestillingsdebatten i dag, sier forsker Mari Teigen ved CORE. Hun mener dette viser at likestillingsdebatten de senere årene er blitt mindre kvinnesentrert.

– Det store spørsmålet er jo hvor mye mer mannssentrert denne debatten er blitt, sier hun.

Alder og politikk

Her er noen andre hovedfunn fra rapporten:

• Flertallet (63 %) mener likestillingen bør føres videre, men menn, spesielt yngre menn, er oftere skeptiske. De mener oftest at likestillingen er ført langt nok.

• Kvinner støtter i større grad enn menn at likestillingen bør føres videre.

• Partipolitisk er velgere på venstresiden mest positive, mens velgere på høyresiden, særlig KrF- og Frp-velgere, oftere mener likestillingen er ført langt nok eller for langt.

• Kvinner støtter likestilling som generell verdi i større grad enn menn. Blant kvinner er det lite variasjon på tvers av aldersgrupper. Det gjelder ikke blant menn.

• Yngre menn er mindre positive til likestilling enn eldre menn. Oppslutning om likestilling henger sammen med utdanning, der de med høy utdanning oftere er positive til likestilling.

• Et stort flertall (85 %) mener kvinner og menn bør dele ansvaret for hjem og familie likt. Likevel oppfatter mange at det generelt i samfunnet i praksis er kvinner som tar mest ansvar hjemme (75 %) og menn som tar mest ansvar for familiens økonomi (62 %).

• Skepsisen til en likestilt arbeidsdeling er noe større blant yngre menn, personer med små barn, og de med lavere utdanning.

• Over halvparten svarer at barn utgjør en hindring for kvinners karriere (55 %), men få svarer at det er en hindring for menn (9 %).

• Befolkningen er delt i synet på kjønnskvotering i politikken (41 % for, 32 % mot) og i bedriftsstyrer (43 % for, 31 % mot). Kvinner støtter kvotering mer enn menn, og støtte til kvotering er høyest blant de som stemmer på partiene på den politiske venstresiden. Skepsisen er størst blant unge menn og velgere på den politiske høyresiden.

• Kjønnsidentitet. Nesten halvparten mener det bør aksepteres at noen identifiserer seg som annet enn «kvinne» eller «mann», men kun 16 % støtter innføring av et tredje juridisk kjønn. Kvinner, yngre og velgere til den politiske venstresiden er mer positive til disse spørsmålene enn menn, eldre og velgere til den politiske høyresiden.

Likestillingen står fortsatt sterkt

Den likestilte familien har stor oppslutning i Norge fortsatt. Både når det handler om «ansvar i hjemmet» og ansvar for økonomisk forsørgelse. Et stort flertall mener disse tingene bør «deles likt» mellom kvinner og menn.

Men vi tror det er annerledes – at kvinner tar mer av seg hjemmet og menn er oftere forsørgere.

Et interessant funn i den forbindelse er at ganske mange unge menn mellom 18 og 25 år mener menn bør ta mer ansvar for å forsørge familien økonomisk. 28 prosent i denne aldersgruppen mener det – noe som er mye mer enn andre aldersgrupper.

Forsker Jørn Ljunggren ved NOVA/OsloMet oppsummerer ståa i likestillingsdebatten slik:

– Det er noe på gang i hele likstillingsdiskursen. Det snakkes mer om likestilling og andre tema, som kjønnsidentitet og mangfold, er kommet til. Og det er blitt mer fokus på menn. Men vi ser også mer polarisering. Mange flere reaksjonære aktører er kommet på banen.