Et gruppearbeid fra helvete

Vegard Einan er administrerende direktør i NHO Service og Handel.

SYNSPUNKT. Den politiske utfordringen er et «gruppearbeid fra helvete», slik DN-kommentator Anita Hoemsnes sa på et arrangement hos NHO Service og Handel under Arendalsuka.

Strammes kravene til arbeidsgiverne så mye at det blir vanskeligere å drive bedrift, skape arbeidsplasser og få flere inn i arbeidslivet? Det var fokus for debatten.

Mest dramatisk er dette: Skal deltidsansatte ha krav på overtidsbetaling fra første time de arbeider utover sin avtalte stillingsprosent? DN-kommentator Anita Hoemsnes beskrev saken som «gruppearbeidet fra helvete». Om arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng sa hun at statsråden virker «paralysert».

Det er en spiss formulering. Men den treffer dessverre en alvorlig frykt mange norske arbeidsgivere nå kjenner på.

For mens regjeringen arbeider videre og omtaler saken som «umoden», må norske bedrifter forholde seg til en trussel som er høyst reell.

I dag er det vanlig at en deltidsansatt kan ta en ekstravakt uten at dette automatisk utløser overtidsbetaling. Overtid utløses først når grensene for ordinær arbeidstid passeres. I dette ligger også at i arbeidstiden innenfor full stilling er det lik lønn for likt arbeid.

Hvis arbeid utover avtalt stillingsprosent i stedet skal behandles som overtid, endres dette fundamentalt, og vi får ulik lønn for likt arbeid. Den som har mest «fritid», får også best betalt for å selge fritiden til arbeidsgiver.

NHO Service og Handel har analysert konsekvensene for vekter-, renholds-, handels-, bemannings- og kantinebransjen. Våre beregninger viser at de årlige merkostnadene kan bli mellom 6 og 7 milliarder kroner bare for disse fem bransjene. Dersom virksomhetene i tillegg blir møtt med krav om etterbetaling tre år tilbake i tid som to tingrettsdommer har konkludert med, kan regningen overstige 27 milliarder kroner.

Det betyr mange konkurser, mange arbeidsledige og en svekkelse av det organiserte arbeidslivet.

Det finnes en grense for hvor store kostnadsøkninger en liten renholdsbedrift, butikk, kantine eller annen tjenestebedrift kan absorbere. Mange opererer allerede med små marginer, høye lønnskostnader og hard konkurranse. En milliardregning for næringslivet forsvinner ikke inn i et regneark. Den må betales gjennom høyere priser, lavere aktivitet, færre ansatte, eller i verste fall ved at bedriften forsvinner.

Det paradoksale er at en regel som skal styrke deltidsansattes rettigheter, kan ende med å redusere mulighetene deres og medføre et tap av både deltids- og heltidsarbeidsplasser.

Mange deltidsansatte ønsker ekstravakter. Studenter, småbarnsforeldre, eldre som vil ha en liten inntekt i tillegg til pensjon og andre som av ulike grunner ikke arbeider heltid, kan ønske å jobbe mer i enkelte perioder. Samtidig trenger bedriftene fleksibiliteten til å dekke sykdom, sesongtopper og oppdrag som oppstår på kort varsel.

Under debatten i Arendal fortalte bedriftsledere hvordan summen av stadig flere krav allerede påvirker hvem de tør å ansette. Når risikoen og kostnadene øker, velger arbeidsgiveren naturlig nok den kandidaten man er mest sikker på, som lederen av en av våre største bedrifter i sikkerhetsbransjen, sa det.

Regningen kan dermed også havne hos dem vi politisk er enige om at vi ønsker å få inn i arbeidslivet: unge uten erfaring, mennesker med hull i CV-en og personer som ikke kan arbeide hundre prosent.

Det er et svært dårlig og uønsket arbeidslivspolitisk resultat.

Vi har respekt for at spørsmålet er juridisk komplisert. Europeiske dommer må vurderes grundig opp mot norsk rett, og partene i arbeidslivet må involveres. Statssekretær Line Eldring avviste i Arendal at regjeringen er paralysert, og understreket at saken må bearbeides videre. Men hun bør vite at selv om spørsmålet er komplekst, kan det ikke være en unnskyldning for passivitet.

Norsk arbeidsliv er avhengig av balanse. Vi skal slå hardt ned på useriøsitet og sikre gode arbeidsvilkår. Men vi må samtidig passe på at regler laget for å beskytte arbeidstakere ikke gjør terskelen høyere for å ansette dem.

Derfor er beskjeden til arbeidsminister Kjersti Stenseng etter Arendalsuka enkel:

Hun kan ikke bli stående paralysert i denne saken.