Arbeidsliv

Mange langtidsledige havner helt utenfor arbeidsmarkedet. Yrkesdeltakelsen svekkes mer enn ansettelsesraten, noe som gir et fallende arbeidsledighetstall og kanskje et kunstig positivt bilde av det norske arbeidslivet.

– Vanskeligere å få seg jobb

De siste SSB-tallene tegner et positivt bilde av utviklingen i arbeidsmarkedet, særlig fordi arbeidsledigheten faller og den mye omtalte «ledighetstoppen» forsvinner. Men bak ledighetstallene ligger en vedvarende trend med svært lav yrkesdeltakelse.

Publisert Sist oppdatert

Etter at bråbremsen i petroleumssektoren sendte arbeidsledigheten i Norge til rekordhøye fem prosent i september, har analytikere sett tegn, dog svake, til bedring i arbeidsmarkedet.

Men at «ledighetstoppen» er nådd betyr ikke nødvendigvis at det norske arbeidsmarkedet kan friskmeldes.

Den seneste arbeidskraftundersøkelsen (AKU) fra SSB viser at arbeidsstyrken falt med 15.000 personer i forrige tremånedersperiode (september - november), mens antall nyansettelser falt med 13.000. Samlet sørget dette for nok en måned med svak nedgang (-0.1 prosentpoeng) i arbeidsledigheten, til 4,7 prosent.

Yrkesdeltakelsen falt for alle målte aldersgrupper, til sammen nesten ett prosentpoeng i perioden, til 66,8 prosent.

 
null

– Folk trekker seg ut

– Siden starten av 2016 har antall ansettelse hatt en nedadgående trend. Og siden slutten av 2014 har trenden vært mer eller mindre flat. Gjennom 2015 økte arbeidsstyrken, mens ansettelsene lå stabilt, noe som presset arbeidsledigheten oppover. Gjennom 2016 har imidlertid arbeidsstyrken svekket seg, og utviklingen har vært mer i tråd med ansettelsestrenden. Derfor har også antall nyansettelser hatt en flat kurve, forklarer sjeføkonom i Handelsbanken Capital Markets, Kari Due-Andresen.

– Den fallende yrkesdeltakelsen gjorde seg gjeldende i alle aldersgrupper gjennom fjoråret. Derfor er den stabile eller dalende ansettelsesraten ikke gode nyheter, men heller en indikasjon på at folk trekker seg ut fra arbeidsmarkedet siden det er vanskeligere å få jobber, sier hun.

Til DN sier senioranalytiker Ole Håkon Eek-Nielsen i Nordea Markets at de ikke ser bort fra at det er informasjonsverdi i de nye tallene, men at «det har vært mye usikkerhet i dem og vi har funnet en god del ting som får oss til å tvile på nivået, men også utviklingen.»

– For ledigheten steg egentlig i hovedsak som følge av at arbeidstilbudet steg, hvilket ikke er en åpenbar konsekvens av oljenedturen, sier han til avisen.

 
null

Norges Bank bommer

Utviklingen i arbeidsstyrken er svakere enn hva sentralbanken har anslått.

Ifølge Due-Andresen er Norges Bank «genuint usikker» på om SSBs AKU-tall eller Navs registrerte arbeidsledighet gir et korrekt bilde av oppbremsingen i norsk økonomi. Nav opererer med langt lavere arbeidsledighetstall enn SSB, siden de kun tar for seg de som registrerer seg som arbeidsledige.

– Som en konsekvens er Norges Banks estimat en plass mellom, men nærmere Nav. Men fra og med november har både SSBs og Navs arbeidsledighetstall vært lavere enn det Norges Bank forventet. Dette er imidlertid ikke en konsekvens av økende ansettelser, men heller en raskere oppbremsing i arbeidsstyrken enn ventet, sier hun.

Powered by Labrador CMS