Avvis Ukraina-lån til våpenkjøp

Det må kunne sies å være et paradoks at Ukraina ber EU-landene frigi 6,6 milliarder euro fra unionens fredsfond til militær støtte. 

Ukrainerne ønsker å utnytte det de oppfatter som et seks til ni måneders «mulighetsvindu» på slagmarken.

Det er anslått at Ukraina trenger rundt 136 milliarder euro til forsvar i år. Det ukrainske budsjettet dekker rundt 53 milliarder av disse, skriver forsvarsminister Mykhajlo Fedorov i et brev som Reuters har fått innsyn i.

Ukraina har hatt stor framgang i arbeidet med å ødelegge oljeinstallasjoner og militær infrastruktur i Russland. President Volodymyr Zelenskyj har lenge bedt om flere langdistanseraketter for å kunne intensivere krigen mot Russland. I tillegg har ukrainernes utviklet droner som kan ta seg fram over 50 mil inn i Russland.

"Vinnerretorikken"

Det går så bra at både Ukraina og flere europeiske statsledere har hentet fram «vinnerretorikken» igjen. En retorikk som handler om at Ukraina kan vinne krigen dersom vi bare intensiverer angrepene – og da trenger Ukraina flere titalls milliarder.

Russland skal tvinges til forhandlingsbordet, og der skal Putin innse at landet må trekke seg tilbake, ikke nødvendigvis fra hele området de har okkupert, betale krigserstatning, akseptere at Ukraina selv får avgjøre sitt forhold til EU og Nato, og bygge opp den militære styrken de finner tjenlig.

Dette sluttet Norge seg til på toppmøtet mellom de nordiske og baltiske landene i Tallinn for noen uker siden. Vi holder fortsatt liv i det som ligger nærmere en drøm enn realiteter.

Da Jens Stoltenberg var generalsekretær i Nato, slo han fast at «våpen er veien til fred». Denne linjen har Zelenskyj trofast fulgt opp. Desto flere våpen, desto større muligheter for fred.

Men daværende president i USA, Joe Biden, trakk en grense for våpeniveren. Ukraina fikk ikke langdistanseraketter som kunne brukes mot mål langt inne i Russland. Biden fryktet dette ville innebære en eskalering av krigen og at en rød grense for Russland ville bli passert.

Intensivere angrep mot Russland

Ukraina har intensivert angrepene mot Russland, og har lyktes. Lite tyder på at de har passert en rød grense. Russland har angrepet hardt tilbake. Nå vurderer eksperter situasjonen slik at Ukraina har fått et overtak. Angrepene fra Ukraina er et langt større problem for Russland enn Russlands angrep mot Ukraina.

Så det er bare å kjøre på. Russland får nå smake sin egen medisin. Nå gjelder det for Nato å vise muskler, ikke ved å ta aktivt del i krigen, men ved å gi Ukraina det landet ber om. Slik tenker de som er på linje med Zelesnskyj.

Professor ved Universitetet i Oslo og Forsvarets høgskole, Janne Haaland Matlary, skrev i Dagens Næringsliv i går at «jo mer Ukraina vinner, desto farligere blir det», og at vi må ta høyde for at USA ikke lenger vil avskrekke Russland med kjernevåpen.

Russland kan ikke måle seg med Nato når det gjelder konvensjonelle våpen. Men ingen har flere taktiske kjernevåpen enn Russland, og de er rede til å bruke dem om nødvendig. De er ment for avskrekking, men det ser ikke ut til at verken Ukraina eller europeiske statsledere lenger lar seg skremme av hva Russland kan komme til å foreta seg.

Toppdiplomaten Kai Eide skriver i Aftenposten i dag at Vladimir Putin kan føle seg presset til å trappe opp krigen for å markere at en grense er nådd – både med hensyn til ukrainske angrep og det han ser som økende europeisk medvirkning i krigen.

– Vi befinner oss i en fase hvor uforutsigbarheten vokser. Sannsynligheten for snarlige forhandlinger er liten, skriver han, men konkluderer likevel med at «det haster med forhandlinger».

Det er etter hvert blitt flere eksperter som mener vi må regne med at Russland vil markere overfor Nato at grensen for hva landet vil akseptere, er nådd. De spår et begrenset angrep på et av de baltiske landene eller Tyskland. Det blir neppe snakk om et taktisk atomvåpen i første omgang. Det holder å avfyre en Oresjnik-rakett, den nye hypersoniske raketten som skal være umulig å skyte ned.

Hvis USA holder fast ved at krigen i Ukraina er Europas ansvar, kan vi ikke regne med at USA er rede til å eskalere mot en atomkrig med Russland.

Toppmøtet i Nato

Tirsdag og onsdag i neste uke er det toppmøte i Nato. Der kan det komme signaler om enten en eskalering av konflikten eller at tiden er inne for forhandlinger. Det blir avgjørende hva Donald Trump mener.

Norske politikere opererer i en egen hjemmesnekret verden, basert på det gedigne oljefondet vi rår over.

For vel en uke siden ba Ukraina flere allierte land, deriblant Norge, om et hastelån på opptil 200 milliarder kroner til våpenkjøp. MDG og Venstre, med Guri Melby i spissen, var som vanlig først ute med å foreslå at Norge øker støtten til Ukraina i år med 30 milliarder kroner. Høyres Ine Eriksen Søreide støtter forslaget.

I år har Stortinget satt av 85 milliarder kroner til militær og sivil støtte til Ukraina. De 30 milliardene det nå er snakk om, skal riktignok gis som lån.

Det er regelrett tøv å snakke om lån. Alle vet at Ukraina ikke vil ha mulighet til å betale tilbake et slikt lån. Det er like meningsløst som da EU snakket om at Ukraina skulle få 90 milliarder euro med sikkerhet i framtidige krigserstatninger fra Russland.

Ifølge Ine Eriksen Søreide handler Ukrainas kamp om hele Europas sikkerhet, og derfor må USA og resten av Europa øke støtten.

– Om vi går foran og innvilger et slikt lån, kan det bidra til økt fokus også i andre land, sier Eriksen Søreide.

Regjeringen og Senterpartiet har sagt nei. De mener 85 milliarder kroner er nok. De vil selvsagt øke bevilgningene dersom et samlet Nato eller EU ber om det.

Regjeringen sitter med ansvaret. Den vet at det er uklokt at Norge stikker hodet fram som den ivrigste støttespilleren for økt militær hjelp til Ukraina. Vi viser allerede stor nok dristighet ved å satse på økt produksjon av ammunisjon og våpen som Ukraina trenger.

Norge er et av de få landene i Europa som fortsatt, gjennom fiskerisamarbeidet, har en relasjon til Russland. Vi har avvist krav fra EU om å avvikle dette samarbeidet.

Norge bør våge å ta til orde for forhandlinger med Russland. Det er bedre å prøve forhandlingsveien enn å eskalere krigen slik at den ender som en krig mellom Nato og Russland, med eller uten atomvåpen.