Et budsjett med kontrollert bruk av øks

Det står bra til med norsk økonomi. Regjeringen anslår at BNP vil øke med 2,1 prosent neste år. Det er ikke mange EU-land som kan regne med en slik vekst.

Konsumprisveksten forventes å falle fra 2,8 til 2,2 prosent, og arbeidsledigheten vil ligge på 2,1 prosent.

Regjeringen vil hente ut 579 milliarder kroner fra Oljefondet, tilsvarende 2,8 prosent av fondets verdi. Det er 0,2 prosent under handlingsregelen.

«Intet er nytt under solen», sang Åse Kleveland – og det står også i første kapittel i Forkynneren. Det treffer godt med hvordan økonomer vanligvis møter et statsbudsjett. Noen mener budsjettet er til å leve med, altså stramt nok, mens andre frykter at det hentes for mange milliarder fra Oljefondet, noe som kan føre til at renten ikke settes ned.

Ikke stramt

Regjeringen kaller budsjettet ansvarlig, ikke stramt. Når det skal bevilges 85 milliarder til Ukraina, forsvarsbevilgningene skal økes til 3,4 prosent av BNP og antallet eldre øker, hadde mange ventet et strammere budsjett. 

Det trengs ikke. Regjeringen mener de har kontroll på milliardene ut og inn.

Framover må vi regne med at opposisjonen vil kjøre hardt på at de økte bevilgningene til kommunene, politiet og sykehusene ikke er tilstrekkelige.

Hans Andreas Limi (Frp) og Nikolai Astrup (H) kaller budsjettet et utkast. Det er langt mer enn det, selv om Sp, Rødt, SV og MDG nå skal fremme sine krav. Det blir neppe småtterier. De kommer sannsynligvis ikke med krav om mer bruk av øks, men vil kreve påplussinger både her og der – og økte skatter for de rikeste.

Regjeringen kan fint leve med at det hentes 10–15 milliarder kroner mer fra Oljefondet, dersom det er nødvendig for å få budsjettet i havn.

Selv om regjeringen har sagt at skattene ikke skal økes, vil det neppe føre til regjeringskrise om de rikeste må betale én milliard mer i skatt enn det regjeringen har lagt opp til.

Redusert formuesskatt

Regjeringen foreslår en beskjeden reduksjon i formuesskatten. På denne måten viser de vilje til å komme høyresiden i møte for å få til et skatteforlik – noe Jens Stoltenberg ivrer for.

Men denne reduksjonen står nok for fall i høst.

Senterpartiets finanspolitiske talsperson, Bjørn Arild Gram, sier at Ap har sluttet å bry seg om hele Norge. Han peker på at regjeringen legger opp til å kutte ordningen med sletting av studiegjeld, og at det bevilges for lite til barnehager, skoler og helse. Gratis ferge i distriktene vil også bli avviklet.

– Vi må vurdere om vi i det hele tatt skal sette oss til forhandlingsbordet med stillingen 0–2 i disfavør av tjenester nært folk, næringslivet og alle som har hatt med studiegjeldsletting i regnskapet når de har pakket flyttelasset eller tatt opp lån, sier han.

Her snakker han over seg. Selvsagt vil hestehandlerpartiet Sp forhandle. Men ikke i kompaniskap med Rødt, MDG og SV. Når det blir klart hva de vil prioritere i forhandlingene, vil Gram gi beskjed om at de bare kan glemme det. Sp vil være siste par ut i budsjettspillet.

Trygve Slagsvold Vedum følger opp med å si at regjeringen like godt kan starte forhandlingene med Høyre.

SV mener statsbudsjettet ikke gir folk bedre råd, og at forskjellene heller ikke reduseres. Det er omtrent som å høre Rødt.

Materielle velstand

De røde vil tydeligvis prioritere økt materiell velstand for folk flest. Noe annet ville vært å prioritere bedre vilkår for trygdede og fattige.

Men målet er tydeligvis at vi skal dra fra alle andre land i Europa. Det er mulig – fordi vi har Oljefondet.

SV, Rødt og MDG vil også kreve flere tiltak for å kutte utslipp av klimagasser. Forsøker de å bremse olje- og gassvirksomheten, vil Sp raskt sette foten ned.

Nå har Jens Stoltenberg gjort sitt. Men det blir nok han og Jonas Gahr Støre som vil avgjøre hvor grensen går for hvilke endringer i budsjettet de kan godta. Millioner lar de passere. Det er milliardene som teller.

Jens Stoltenberg vil ikke ha på seg at han ikke har styring over milliardene.