Herfra varsler man nå økt toll for Norge.  Berlaymontbygningen i Brussel er EUs hovedkvarter.
Herfra varsler man nå økt toll for Norge. Berlaymontbygningen i Brussel er EUs hovedkvarter.

Leder

EU-tollen vil ryste industrien – og Frp

Norge har ikke den velviljen i EU som vi liker å tro. Derfor blir det toll på jernlegeringer. 2000 arbeidsplasser står i fare – og Frp vil miste velgere til Høyre når EU-saken kommer høyere på dagsordenen.

Publisert Sist oppdatert
Lesetid: 2 min

Regjeringen har kjempet som en løve i hele år for at Norge, med EØS-avtalen i hånd, skal unngå beskyttelsestoll. Men EU varsler nå tiltak som også rammer Norge. Rundt 2000 arbeidsplasser er i fare. 

Norge står for 43 prosent av EUs import av slike produkter. EU-kommisjonen mener imidlertid at vi må behandles som et tredjeland. Dette skal godkjennes av medlemslandene og tollen kan tre i kraft allerede 18. november.

Næringsminister Cecilie Myrseth sier regjeringen fortsetter å påvirke EU-landene – men få tror EU vil snu. Undere skjer ikke i EU. Der er det tautrekking som gjelder.

Svekket EØS-avtale

NHO kaller situasjonen alvorlig og frykter presedens som vil svekke EØS-avtalen. Politikere reagerer: Høyre advarer om konsekvenser for næringslivet, Venstre og MDG vil ha ny EU-debatt, mens Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum mener tiltaket bryter med EØS-avtalen og foreslår å fryse EØS-midler. Rødt frykter handelskrig.

Bakgrunnen er press fra land som Frankrike og Polen for å beskytte egen industri, mens Tyskland har vært skeptisk. EU har tidligere trukket to forslag, men nå ser det ut til at beslutningen står fast.

Vi har ingen pressmidler mot EU. Vi kan bare ta konsekvensene av at vi ikke er medlem

Dette er politikk, ikke jus. Om EU ønsket å la Norge slippe toll, ville de funnet en begrunnelse som kan stå seg juridisk. I stedet fremstilles det som om «det må bli slik» fordi vi ikke er EU-medlem.

Norge har ikke den velviljen i EU vi tror. Vi har somlet med å innføre flere energidirektiver. Regjeringen har sagt at det er direktiver vi ikke vil innføre i denne fireårsperioden, med den begrunnelse at EUs energipolitikk fungerer for dårlig.

Om dette har påvirket EU, vet vi ikke. Vi vet heller ikke om frustrasjonen over at Norge blir rikere på grunn av krigen i Ukraina, mens EU-land sliter med høye energipriser, spiller inn i drøftelsene på bakrommet.

Oljefondet som garantist

Norge har fått høre at vi er «krigsprofitører». Nå har vi fått en mulighet til å vise samfunnsansvar, ifølge flere i Brussel. De vil vi skal bruke Oljefondet som garanti for et lån på 16.000 milliarder til Ukraina. I går gjorde Jonas Gahr Støre det klart at det ikke er aktuelt.

Beslutningen om beskyttelsestoll bør ikke komme som en bombe. Dette har vært varslet. Men det passer fryktelig dårlig for alle – unntatt Høyre. For Ine Eriksen Søreide er dette en gyllen mulighet. Hun er ikke nødvendigvis klar til å sende en EU-søknad, men hun er klar til å drive Sylvi Listhaug ut i Europa-uvær.

Både Støre og Solberg sa tidlig i valgkampen at EU-medlemskap ikke skulle være et tema. Venstre og MDG har vært klare for debatten, Sp også – men de klarte ikke å utnytte EU-saken etter sin regjerings-exit.

Sp støtter heller ikke EØS-avtalen. Det er påfallende at Vedum er først ute med forslaget om å fryse EØS-midler. Å øke konfliktnivået med EU er talentløst – med mindre målet er å vrake EØS-avtalen.

Frp pleier å være raskt ute i store saker, men ikke denne gangen. De må finne ut hvilken fot de skal stå på.

Hvis beskyttelsestollen fører til tap av hundrevis av arbeidsplasser, vil både Sp og Frp måtte føre sin EU-kritisk politikk i motvind.

Vi har ingen pressmidler mot EU. Vi kan bare ta konsekvensene av at vi ikke er medlem.

Powered by Labrador CMS