Magne Lerø: Et blindspor å kutte ventelister med 2500 kroner timen

Da Jan Christian Vestre ble helse- og omsorgsminister i fjor, var han krystallklar på hva sykehusene skulle prioritere: Ventelistene skal ned på nivået før pandemien.

Alle mann til pumpene, også de som jobber i privat sektor. Han ville vise hva sykehusene kan utrette om alle kluter settes til – og ansatte og ledere samarbeider.

Og det skulle ikke stå på penger. Regjeringen la 2 milliarder ekstrakroner på bordet for blant annet å få fart på ventelistekuttet.

Det gikk tregt i høst, og enda verre ble det på nyåret da ventelistene på operasjoner ble lengre. Målet står imidlertid fast: Ventelistene skal ned. Noen har begynt å tvile på om det er mulig å få kuttet køene.

Skyhøye overtidstilegg

I går kunne NRK fortelle om skyhøye overtidstillegg for få kutte behandlingskøene. Helse Sør-Øst tilbyr overleger og psykologspesialister 2500 kroner i timenog sykepleiere 850 kroner, for eksempel.

Problemet er at flere sykehus også må kutte kostnader. NRK skriver at St. Olav Hospital i Trondheim må kutte 230 årsverk samtidig som ansatte oppfordres til å selge ferier og jobbe ekstra.

Det frustrerer de ansatte. Fagforbundets foretakstillitsvalgte ved St. Olavs hospital, Jon Olav Berdal, sier at de ikke kan holde på slik over tid. Tillitsvalgte ved andre sykehus mener det samme. De peker på at ansatte lokkes til å jobbe mer enn de har godt av –  og noen mer enn arbeidsmiljøloven tillater.

Økt press og stress kan føre til flere sykemeldinger. Flere peker på at det hadde vært bedre å øke grunnbemanningen i sykehusene framfor å la overtidsbruken skyte i været.

Statssekretær Karl Kristian Bekeng (Ap) sier at helseministeren vil ta bekymringene fra fagfolka på alvor. Ventetidsløftet er et samarbeid med fagforeningene. Derfor vil departementet hele tiden være i dialog om hvordan en best får ned ventetidene.

Bekeng er ikke med på at det sløses med penger når det tas grep for å gi pasienter behandling innen rimelig tid.

Det Jan Christian Vestre erfarer, er at målstyring virker. Når en blinker ut noen mål som skal prioriteres, får de økt oppmerksomhet og økt tilgang på ressurser. Når noe prioriteres, blir noe annet nedprioritert.

Dette er Vestre klar over. Han ville unngå at andre aktiviteter på sykehusene ble nedprioritert ved at bevilgningene ble økt, flere private aktører skulle trekkes inn og det skulle være en ekstraordinær innsats over en periode.

Tillit til det offentlige helsevesen

Begrunnelsen for å lansere ventetidsløftet var at det er avgjørende for folks tillit til det offentlige helsevesenet at ventetiden på behandling ikke blir for lang. Det har Vestre rett i. 

Når det viser seg å bli mer krevende – og sannsynligvis dyrere enn antatt å få ned køene, skyldes det mange på helsepersonell og at oppgaver som legges til spesialisthelsetjenesten stadig øker.

Eldre krever mer behandling enn yngre. Når antallet eldre øker, vil sykehusene få økte oppgaver. Mangelen på personell fører til lengre ventelister med mindre vi blinker ut noen oppgaver sykehusene ikke skal påta seg. Den debatten har ikke Vestre startet.

Høyre og Frp ser ut til å mene at fritt behandlingsvalg og et større innslag av private aktører er løsningen på problemene i helsevesenet. Sannsynligvis vil det gjøre vondt verre.

Når det er knapphet på personell og ressurser, er løsningen neppe å konstruere et marked der offentlige og private aktører skal konkurrere om oppdrag fullfinansiert av det offentlige.

Det motsatte er å bygge ned innslaget av private aktører og la de offentlige sykehusene ta hånd om mest mulig. Det er egentlig regjeringens politikk, men i praksis fungerer det ikke. For å få ned ventelistene må flere oppgaver overlates til de private aktørene.

De private aktørene er kommet for å bli fordi stadig flere tegner helseforsikring. Det har regjeringen gitt opp å gjøre noe med. Selv flere bedrifter eid av staten tegner helseforsikring for sine ansatte. Regjeringen nøyer seg med å ikke like det.

Vestre vil at behovet for helseforsikringer skal forsvinne som dugg for solen fordi folk ser at det offentlige helsevesenet gir folk den helsehjelp de til enhver tid trenger. Det er et håp, mer enn realisme.