Magne Lerø: Tragedier som neppe kan forhindres

På nytt har en terrorhandling rammet oss. Det er skapt frykt både blant ansatte innen helse- og omsorgstjenesten, i innvandrermiljøer og i andre deler av befolkningen.

Søndag formiddag blir det arrangert et gult rosetog for Tamima Nibras Juhar i regi av Antirasistisk Senter i samråd med familie og venner. Dette toget bør få stor oppslutning.

Familien ber om at dette ikke blir en politisk markering. De vil at markeringen skal stå i solidaritetens tegn og mane til samhold, ikke fiendskap; slik det preget rosetoget etter 22. juli-terroren. Når rystende hendelser skjer, er det fristende for politikere å bruke situasjonen for å løfte fram det de mener. De bør holde seg på matta.

Når høyreekstreme holdninger får slike utslag som i dette tilfellet, er det imidlertid riktig at vi diskuterer hvordan vil kan bekjempe høyreekstremisme.

Antirasistisk senter

Representanter for Antirasistisk senter skriver i en kronikk i Aftenposten i dag at det norske samfunnet har vært handlingslammet i møte med høyreekstremisme lenge. 

De hevder at det ikke er tilfeldig at Juhar er blitt drept, men at det er et resultat av år med bagatellisering, politiske signaler som peker ut minoriteter som problem og en offentlighet som stadig oftere gir legitimitet til ekstreme stemmer.

Dette blir for enkelt. Premisset er at drap kan forhindres om det gjøres mer for å nedkjempe høyreekstremismen.

Vi er tilbake i debatten om hva som beveget Anders Behring Breivik til å bli terrorist. Var det hans høyreekstreme holdninger eller hans skadede sinn? Mest sannsynlig var det en kombinasjon.

Det kan også være tilfelle denne gangen. Morderen hadde tydeligvis ekstreme holdninger og hadde psykiske problemer. Han slet med å fikse livet.

PST sier det er et nytt trekk i tiden at unge som opplever seg på siden av samfunnet, utvikler radikale og forkastelige holdninger til vold først, så kommer den ideologiske overbygningen etterpå.

Det er altså ikke så enkelt at de som er mest kritiske til minoriteter og mot innvandring er mer disponert for å begå vold og drap enn andre med mindre ekstreme holdninger.

Å ha ekstreme politiske meninger fører ikke til at en blir registrert hos PST. En skal ha vist en truende adferd eller formidlet det mange vil oppfatte som hatefulle ytringer på sosiale medier eller i møte med andre før PST merker seg vedkommende.

Over 3000 hos PST

PST har registrert over 3000 av denne kategorien, og antallet øker. Han som drepte Tamima Nibras Juhar var blant disse.

Politiet bekrefter at de gjennom Juhars arbeidsgiver, Gemt, fikk varsler og bekymringsmeldinger om den siktede 18-åringen. Dette ble videreformidlet til Politiets sikkerhetstjeneste.

PST vurderte risikoen for at vedkommende skulle gripe til vold som lav. Det skal noe til før PST starter regelrett overvåkning av personer med ekstreme holdninger.

Alle sider ved saken skal granskes. Det skal mye til før PST blir kritisert for ikke å ha fulgt godt nok opp.

Politiet startet i går etterforskning av selskapet hvor Juhar var ansatt, for mulige brudd på arbeidsmiljøloven. Det har ikke kommet fram opplysninger som tyder på at Gemt har brutt arbeidsmiljøloven. Gemt regnes som mistenkt fordi politiet skal kunne få tilgang til alle relevante opplysninger og snakke med alle som kan bidra til å kaste lys over hva som har skjedd.

Det er heller ikke noe som tyder på at Gemt har brutt avtalen med Oslo kommune om å drive virksomheten hvor Tamima Nibras Juhar var ansatt.

Drapsmannen bodde på hybel og hadde et ettervernstilbud fra barnevernet. Dette er en overgangsordning for personer i aldersgruppen 18–25 år for å hjelpe unge mennesker fra barnevernet over i voksenlivet.

Det er ikke noe pålegg om at det må være to til stede om natten på denne typen omsorgstiltak. Det som må avklares, er om drapsmannen har opptrådt truende mot Juhar flere ganger og hvilken dialog det har vært med arbeidsgiver i den forbindelse.

I etterpåklokskapens lys

Etterforsking og granskning vil måtte skje i etterpåklokskapens lys. Det er mange som kan tenke på alt at en kunne eller burde foretatt seg når en nå vet hva som skjedde.

Alt kan gjøres bedre. Flere forholdsregler kan alltid tas. Det avgjørende er om det foreligger klare brudd på regler og avtaler.

Byrådsleder Eirik Lae Solberg var tidlig ute med å kommentere drapet. Han skrev først på egen Facebook-side:

«Uavhengig av hvordan saken utvikler seg videre, så vil jeg være svært tydelig: Høyreekstreme meninger hører ikke hjemme i vår by. Ikke nå, og ikke i fremtiden.

Vi skal aldri akseptere at noen ødelegger livene våre og begrenser vår frihet gjennom frykt og vold. I Oslo har vi dessverre opplevd at ekstremister har drept flere ganger.

I Oslo skal hatet aldri vinne frem. Det må vi jobbe for hver eneste dag.»

Alle kan være enige i det. Men høyreekstreme holdninger kan ikke utryddes. Vi må også leve med psykisk ustabile mennesker.

Det onde må bekjempes, men kan ikke utryddes. Risiko må forebygges, men kan ikke unngås.

Vi kan legge forholdene til rette best mulig ut fra tilgjengelige ressurser. Men vi kan ikke hindre at vi noen ganger rammes av sykdom, naturens uberegnelige krefter eller andre mennesker forkastelige handlinger.