Offentlige søkerlister – færre gode ledere

Offentlige søkerlister er til hinder for å få gode kandidater til å søke seg til offentlig sektor, mener Høyre. Denne uken la partiet fram et forslag i Stortinget om endringer i offentlighetsloven og regelverket for offentlige søkerlister.

«Stortinget ber regjeringen vurdere alternative modeller for offentlig innsyn i ansettelsesprosesser», heter det i forslaget.

– Offentlige søkerlister har utspilt sin rolle. Med dagens system skremmer vi bort mange gode kandidater. Det vil jeg til livs, sier Høyres Margret Hagerup til NTB.

En søkerliste settes opp rett etter at søknadsfristen til en stilling er gått ut. Den inneholder navn, alder, bostedskommune og nåværende stilling for søkerne.

Søkere trekker seg

Før listen offentliggjøres, er regelen at noen søkere trekker seg. Det skjer gjerne etter at de har vært i kontakt med en hodejeger eller med dem som skal foreta ansettelsen, uten å ha fått vite at de ligger godt til å få stillingen de søker på.

De synes ikke det er verdt å signalisere til offentligheten eller nåværende arbeidsgiver at de vurderer å slutte. Det er de ikke tjent med.

Det er mulig å søke om å få navnet sitt unntatt offentlighet, men dette innvilges som hovedregel bare dersom man har svært gode grunner.

– Mange kandidater ønsker ikke at nåværende arbeidsgiver, kollegaer, kunder eller offentligheten skal kjenne til at de vurderer å bytte jobb, påpeker Hagerup.

Det gjelder ikke bare lederstillinger, men alle stillinger som har en viss offentlig interesse.

– Konsekvensen er at offentlig sektor går glipp av kvalifiserte søkere og viktig kompetanse. Det er helt meningsløst, og så god råd har vi ikke, mener Hagerup. Hun legger til at det viktigste må være å sikre at man får tak i de best kvalifiserte til en jobb.

Hun understreker samtidig at åpenhet er viktig, men at vi må finne en bedre balanse mellom innsyn og behovet for konfidensialitet i ansettelsesprosesser.

Politikerne er generelt tilhengere av størst mulig åpenhet. Kravet om søkerlister har også sammenheng med at ansiennitet tidligere var et viktig kriterium for hvem som skulle ansettes i en offentlig stilling. Med offentlige søkerlister kunne man sikre at ingen ble forbigått.

I dag er egnethet et avgjørende kriterium. Ledere gjennomfører gjerne personlighetstester, og en rekke personlige forhold vurderes i ansettelsesprosessen. De mest sentrale vurderingene som ligger til grunn for hvem som skal få en stilling, kan ikke offentliggjøres.

Mediene publiserer gjerne søkerlister, og det skjer ikke sjelden at noen har meninger om hvem som bør ansettes. Problemet er at de mest aktuelle kandidatene ofte ikke står på den offentlige søkerlisten.

Offentlige søkerlister er blitt et skuebrød – noe som er der til pynt og for å signalisere åpenhet i offentlig sektor, noe det ofte ikke er.

Det finnes hundrevis av eksempler på at søkere trekker seg når søkerlister offentliggjøres, eller at søkere får unntak. I går kunne Kommunal Rapport fortelle hva som skjedde i Sogndal. Da stillingen som kommunaldirektør ble lyst ut, var det åtte søkere. Tre trakk søknaden før listen ble offentliggjort.

Lyses ut på nytt i Sogndal 

Stillingen ble lyst ut på nytt. Denne gangen var det 14 søkere, og tre trakk seg før listen ble offentliggjort. Seks søkere – tre kvinner og tre menn – har fått innvilget unntak fra kravet om offentlighet på søkerlisten.

Det står én kvinne og fire menn på den offentlige listen. De er neppe blant dem som kan regne med å få stillingen.

Sogndal er et av mange bevis på hvor tilfeldig og uheldig dagens ordning fungerer.

Slik kan vi ikke ha det, mener de i Høyre. De har helt rett. Tiden er overmoden for at politikerne legger symbolpolitikken på hyllen og sørger for at det offentlige får rekruttere personer til viktige stillinger på linje med resten av samfunnet.