Samferdselsministerens overkjøring av Statens vegvesen

«Den store styrkeprøven» kalles sykkelrittet fra Trondheim til Oslo. Det går over 540 kilometer og omtales som verdens eldste og lengste turritt.

Rittet har blitt arrangert i 60 år. I år er det avlyst. Grunnen er at Statens vegvesen har fått det for seg at det er for farlig. De la fram en rapport som analyserte sikkerhetssituasjonen 29. april. Avslaget på å arrangere årets ritt, som skulle gått 20. juni, kom seks dager senere.

Arrangøren så ingen mulighet til å tilfredsstille kravene som ble stilt for at rittet kunne gjennomføres. Derfor ble det avlyst.

Årets ritt starter på Lillehammer lørdag. Det er 18 mil til Oslo. Så litt styrkeprøve er det igjen.

Politikk i saken

Det gikk raskt politikk i saken. Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård ville ikke ha på seg ansvaret for at det ikke er mulig å ha et sykkelritt fra Trondheim til Oslo. Veiene er ikke blitt dårligere med årene – de er blitt bedre. Og ingenting tyder på at det er farligere å sykle «Den store styrkeprøven» enn andre aktiviteter idrettsutøvere driver med.

Selvsagt er det en risiko knyttet til å slippe hundrevis av syklister ut på veier med betydelig trafikk. Dessuten har regjeringen nulltoleranse for alvorlige trafikkulykker.

Så her var det bare å skjære gjennom og stanse årets ritt.

Men «glem det», var i grunnen beskjeden Nygård ga. Mer presist ba han Statens vegvesen om en ny og rask vurdering for å få sykkelrittene tilbake på norske veier – helst allerede denne sommeren.

Hovedbegrunnelsen fra Vegvesenet var at veisystemet i hovedsak er bygget for motorisert trafikk, og at store sykkelfelt skaper uforutsigbare situasjoner. Skal det innføres «nye og uventede kjøremønstre», må de varsles tydelig og kompenseres, het det.

Det er her Nygård setter inn støtet. Han sier, ifølge Aftenposten, at han ikke deler Vegvesenets vurdering. Han sidestiller syklister og bilister på veier der det normalt er tillatt å sykle, og er klar på at veinettet er til for både rekreasjon og transport.

Bilister ikke forkjørsrett

Det skal altså ikke være slik at bilister skal ha forkjørsrett alle dager i året. Dersom trafikken må reguleres, enten med lavere fart eller andre sikkerhetstiltak, får Vegvesenet ta ansvaret for det.

– Arbeiderpartiet ønsker at det skal arrangeres sykkelritt i Norge, sa Nygård etter at rittet ble stoppet.

Formelt kunne han ha pålagt Statens vegvesen å oppheve vedtaket om å ikke gi tillatelse til årets ritt. I stedet ba han om en ny gjennomgang i samarbeid med både sykkelmiljøet og politiet. Han trodde at det kunne gå raskt nok til at årets ritt fra Trondheim likevel kunne arrangeres.

Så raskt gikk det ikke å få Statens vegvesen til å komme til sans og samling.

Neste år vil «Den store styrkeprøven» igjen bli arrangert. Det vil Jon-Ivar Nygård sørge for. Han bør melde seg til å sykle den siste mila fra Nittedal.

Statens vegvesen skal være strenge i spørsmål om trafikksikkerhet. Men det betyr ikke at de har fått fribillett til kun å ha én tanke i hodet samtidig. Sikkerhet må balanseres mot andre hensyn. Poenget er ikke å fremstå mest mulig rigid eller uten vilje til dialog med dem som faktisk kan noe om sykling.

Risiko må avveies i lys av erfaring og praksis. Det bør ikke bli en ren teoretisk øvelse styrt av nullvisjoner. Da finnes det til slutt ingen grenser for hvilke aktiviteter som skal forbys.

Det vil alltid være argumenter for strengere tiltak dersom målet er å nærme seg 100 prosent sikkerhet. Men livet innebærer en viss risiko. Samfunnet kan ikke trekke opp alle grenser. På mange områder må det være opp til den enkelte å avgjøre hvilke farer man vil utsette seg for. I et sykkelritt er det først og fremst syklisten som tar risikoen.

Barn av sin tid

Statens vegvesen er et barn av sin tid. Tilsyn i samfunnet vokser i antall og får økt makt. Stadig mer blir regulert, og det er fagfolk som avgjør hva lover og sikkerhet betyr i praksis. Slik er det blitt fordi politikerne i for stor grad har sluttet å balansere hensyn mot hverandre.

Men Jon-Ivar Nygård har vist at det ikke må være slik. Politikere kan gripe inn når et tilsyn ender opp med vedtak som folk og politikere finner åpenbart urimelige. En statsråd må passe på at risikovurderinger ikke trumfer alle andre hensyn.

Det blir for mye vi må slutte med dersom forsiktighetskulturen får parre seg med byråkratisk skråsikkerhet og nullvisjoner.