Sikkerhet sprenger alle budsjetter

 I 2019 slo Riksantikvaren alarm: Gokstadskipet hadde beveget seg 4,49 millimeter på seks år. Det kunne komme til å kollapse. Skipet måtte flyttes til et sted med mindre vibrasjon, mindre støv og jevnere inneklima.

Søkkrike Norge kan ikke leve med at en verdensarv raser sammen. Til slutt kom bevilgningen på plass. I 2023 startet arbeidet. De berømte vikingskipene på Bygdøy skulle få et nytt hjem.

Nå er jobben gjort. De tre skipene er flyttet 106 meter inn i den nye museumsbygningen. Det skulle koste 89 millioner, skriver Aftenposten. Prislappen blir i alle fall 767 millioner. Hvordan er det mulig?

Alt har sin forklaring. Da Statsbygg gikk i gang, viste det seg snart at jobben var langt mer komplisert enn antatt. Det kom stadig nye kostnadsoverslag for både flytting og bygging.

Borten Moe sa stopp

Daværende statsråd Ola Borten Moe (Sp) stoppet hele museumsprosjektet fordi Statsbygg sa de ikke klarte det innenfor den vedtatte kostnadsrammen. De fikk klar beskjed om å kutte én milliard kroner. Det viste seg umulig. Bevilgningene måtte økes.

Da Gokstadskipet ble flyttet til Bygdøy i 1928, ble det lempet opp på en henger, så forsiktig som mulig selvsagt, og restaurert med nye materialer der det var nødvendig.

Nå skriver vi 2026. Skipet skal flyttes som det står – ikke en flis skal bli skadet. Kompliserte greier.

«Vi må bygge et treningssenter for å gjøre erfaringer og sikre at vi ikke gjør feil», sa ekspertene. Der forsvant det 100 millioner.

Et annet problem var temperatur- og fuktighetsforskjeller mellom gammelt og nytt bygg. Det kostet nye millioner.

Det ble bygget en stålrigg som veide 45 tonn og var utstyrt med vibrasjonsdempere som skulle sikre at ingenting beveget seg mer enn én millimeter.

Millionene rullet

Slik fortsatte det. Ekspertene ga hele tiden råd om den sikreste måten å gjøre ting på. Millionene rullet av gårde. Det skulle ikke gjøres feil med verdensarven.

– Menneskelige feil skjer hele tiden. Flyttingen av sledene skjer helt uten menneskelige faktorer for å hindre feil, sier prosjektleder for Vikingtidsmuseet, Lars Christian Gomnæs, hos Statsbygg til Aftenposten. Han mener flyttingen av skipene er så kompleks at han sammenligner det med en måneferd.

Flyttingen ble vellykket. Og regningene blir betalt. Ting koster det det koster – og det er ekspertene som i praksis avgjør at den optimale løsningen ut fra et sikkerhetsperspektiv skal velges, selv om det blir svindyrt. Her skal det ikke gjøres feil.

Politikerne faller ikke av stolen om budsjettene sprekker når beredskap og sikkerhet er grunnen. Det kan de nesten ikke gjøre. Det er de selv som har hatt ansvaret for byggingen av det nye regjeringskvartalet. Her setter de norgesrekord i budsjettoverskridelser.

Det første anslaget på hva det ville koste, var i overkant av 5 milliarder. Det var et løselig anslag i 2011. I 2015 ble kostnadene stipulert til rundt 16 milliarder. Nå ligger det an til en prislapp på over 53 milliarder. Dersom de to siste byggene skal føres opp, vil kostnadene krype over 60 milliarder kroner.

Det som har ført til at kostnadene har eksplodert, er kravet til sikkerhet. Det første budsjettet Stortinget fikk, var basert på hva det koster å bygge et bestemt antall kvadratmeter i stål og betong. Dette har fagfolk god greie på.

Etter at vedtaket er fattet, går sikkerhetsekspertene løs med sin kvalitetssikring.

Ingen politikere vil bli beskyldt for ikke å ta sikkerhet på ramme alvor. Etter 22. juli-terroren er kun maksimal sikkerhet godt nok. Her skal det ikke tas risiko. Kun det beste og sikreste er godt nok.

Derfor blokkeres en hovedfartsåre gjennom Oslo i tre år for at veien i tunnelen ved siden av regjeringskvartalet blir senket 8 meter. Det koster nærmere fire milliarder.

Så nå nytter det ikke å parkere en varebil med sprengstoff i tunnelen med sikte på å ramme regjeringsbygningene.

Hva med droneangrep?

Sikkerhetsekspertene har ennå ikke kommet på at noe bør gjøres for å sikre regjeringskvartalet mot et angrep fra droner. Det blir ikke billig.

Dette er bare ett eksempel på hvordan sikkerhet er blitt den store kostnadsdriveren når nye bygg skal føres opp.

Krav til sikkerhet er det eksperter som definerer. Vi bør ikke godta gigantiske budsjettoverskridelser ved å vise til sikkerhet. Sikkerhet bør på politikernes bord. Det må være mulig å si nei til noe sikkerhetsekspertene anbefaler fordi det blir for dyrt.

Sikkerhet bør vurderes ut fra skjønn av den instansen som fatter bevilgningen til et prosjekt. Det holder ikke at de som får ansvaret, i ettertid beklager at det ble langt dyrere enn antatt og viser til det «måtte bli sånn av sikkerhetshensyn».