Vestre ledes dit han ikke vil

Den som har makt, kan tvinge andre – om nødvendig – til å bevege seg i en retning eller gjennomføre vedtak de ikke ønsker. Den som ikke vil utsettes for styring en ikke kan godta, må trekke seg.

På Debatten på NRK i- går fortalte Elisabeth Siebke at hun trakk seg som klinikksjef ved Ålesund sjukehus fordi hun mente at de kuttene hun ble pålagt, ikke var mulig å gjennomføre uten at det rammer pasientgrupper for hardt.

En statsråd har normalt makt til å styre. Det helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre nå opplever, er at det er han som blir styrt. Flertallet på Stortinget vil styre sykehusene på en annen måte enn Vestre ønsker.

Denne uken fikk vi to eksempler på at Stortinget overstyrer Vestre. Han må bestemme seg for å endre kurs, ellers blir han drevet fra skanse til skanse.

Stortinget har gitt Vestre beskjed om at prosessen med å innhente anbud på rehabilitering skal avlyses.

Overprøver helseforetakene

Sykehusene styres etter helseforetaksmodellen, og Vestre har rett i at det er de regionale helseforetakene som har ansvar for dette. Men Stortinget bryr seg ikke om helseforetaksmodellen.

Flertallet på Stortinget mener sykehusene ikke lenger skal styres etter denne modellen. De setter modellen til side og gir beskjed om hva som skal og ikke skal gjøres. Vestre må nå gi helseforetakene beskjed om å stoppe prosessen med på hente inn tilbud på rehabilitering.

Det kan også hende Stortinget blander seg inn i hvilke tjenester sykehuset i Lærdal skal utføre. I så fall overprøver de både Vestre og helseforetaket i Førde.

Onsdag lå det an til et flertall på Stortinget som ville pålegge regjeringen å oppheve ordningen der de regionale helseforetakene får en årlig bevilgning som skal dekke både drift og investeringer i sykehusbygg. Flertallet vil ha slutt på at sykehus må kutte i pasienttilbud for å kunne investere i bygg. De betyr at de vil at Stortinget skal gi separate bevilgninger til drift og investeringer.

Ap og Høyre har forsvart dagens styringsmodell i 25 år. Bunnen faller ut av dagens helseforetaksmodell hvis drift og investeringer skilles.

SV og Rødt ombestemte seg

Torsdag klarte Ap og Høyre å få Rødt og SV til å bryte ut av flertallet og samle seg om et vedtak der regjeringen pålegges å legge fram minst én modell for styring av sykehusene basert på et skille mellom drift og investeringer. Sp og Frp har ropt høyt om at de ikke vil ha noen utredning. De vil ha gjennomført endringen så raskt som mulig.

Jan Christian Vestre vet nå hva flertallet på Stortinget mener. Han må nå sette fart i arbeidet med å utrede et skille mellom drift og investering og legge det fram for Stortinget. Hvis han går inn for å videreføre dagens styringsmodell, risikerer han å bli satt ettertrykkelig på plass av Stortinget.

Jonas Gahr Støre har voktet over helseforetaksmodellen som Jens Stoltenberg innførte med Støre som bakspiller. Nå må Vestre si til Støre at han ikke klarer å styre sykehusene slik helseforetaksmodellen legger opp til. Det er ikke bare Vestre som vil stå igjen som taper hvis regjeringen forsøker å videreføre dagens modell. Det vil også være et solid nederlag for Støre og regjeringen.

Å være statsråd i en mindretallsregjering er krevende. Det erfarer Vestre sterkere enn mange andre statsråder, fordi han har et flertall på Stortinget mot seg. Det kan vise seg i flere saker.

Vestre kan selvsagt håpe at flertallet på Stortinget bare klarer å samle seg om hva de er imot, ikke om en modell for hvordan sykehusene faktisk bør styres.

Alle ledere, statsråder inkludert, må velge hvilke kamper de vil ta. Noen må de la ligge. De må velge de kampene det er størst sjanse for å vinne, dersom de er viktige nok.

Et klart standpunkt

En leder kan gjerne rykke ut med et klart standpunkt, men dersom det er usikkert om man vil vinne fram, gjelder det å ha en retrettmulighet klar.

Da partilederene begynte å snakke om en uavhengig granskning av alt som har skjedd etter Epstein-avsløringene, sa Støre at Stortingets kontrollkomité burde ta fatt i saken. Han argumenterte for at det var den beste måten å gjøre det på.

Da det ene partiet etter det andre gikk inn for en uavhengig granskning, forsto Støre raskt at Ap måtte gjøre det samme. Hadde han motsatt seg det, ville han blitt kritisert for å ha noe å skjule.

Nå blir det både høring i kontrollkomiteen og uavhengig granskning. I tillegg kommer Økokrims etterforskning.

En regjering, representert ved en statsråd, kan ikke la være å stå fram med det de mener er den beste løsningen. Samtidig må en være forberedt på å bli ført dit en ikke vil.

Tonje Brenna har som parlamentarisk leder jobben med å fortelle statsrådene hva de må godta, og eventuelt melde tilbake til opposisjonen hva som får statsråder til å sette seg på bakbeina.

En modell som dør

Hun forteller nok Vestre at han må strekke seg i helsesaker. Ap har ingenting å vinne på å ri prinsipper og kjempe for en styringsmodell som er i ferd med å dø når folk reagerer og aksjonerer mot store endringer i sykehustilbudet.

Da et flertall på Stortinget ville pålegge regjeringen å stanse elektrifiseringen av Melkøya, sa energiminister Terje Aasland klart fra: Det blir ikke aktuelt. Han ville heller ikke høre snakk om noe kompromiss. Det endte med at SV snudde og sørget for at regjeringen fikk det som de ville.

Det finnes ingen regel eller råd for når ledere må snu. Det eneste måtte være at en må tenke over hva konsekvensene blir om en taper og hvor mye en seier betyr.