Vindkraft over og ut

Dagens Næringsliv (DN) skriver at solide flertall i Bø i Vesterålen, Bygland i Setesdal, Lillestrøm, Birkenes, Grimstad og Nord-Odal i løpet av få uker har blankt avvist forslag om å utrede konkrete vindkraftprosjekter etter heftige diskusjoner. Det samme ligger an til å skje i Vegårshei og Bremanger.

Noen få kommuner har sagt ja til å få utredet en vindpark. Ingen kommuner har sagt ja til utbygging. Siden 2019 er det ikke gitt konsesjon til et eneste vindkraftprosjekt.

I 2022 fikk kommunene vetorett mot utbygging av vindkraft. Den benytter de seg flittig av. Ifølge NVE-sjef Kjetil Lund har kommuner bare det siste året sagt nei til 10–15 TWh ny vindkraft.

Dette har fått NHO til å foreslå at kommunene ikke kan nekte utbygging av vindkraft før et prosjekt er skikkelig utredet.

Politikere abdisert

NHO-sjef Ole Erik Almlid mener nasjonale politikere delvis har abdisert.

– Vi kan ikke fortsette som vi gjør nå. Det bør være en kunnskapsplikt, slik at kommunene ikke kan si nei før de har fordeler og ulemper klart for seg, sier han til DN.

De siste to årene er det ikke bygget ut mer enn én TWh ny kraft. Det er behov for 50 TWh om vi skal erstatte fossil energi med fornybar, sikre ny grønn industri den kraften den trenger, og gi datasentre tilstrekkelig kapasitet.

Kommuner forteller at det raskt oppstår polarisering mellom tilhengere og motstandere av vindkraft, og at dette får skadelige virkninger i lokalmiljøet. Politikere blir skjelt ut, og folk blir fiender.

I Finnmark er det kommuner som er positive til vindkraftprosjekter, men her ligger det an til konflikt med reindriftsnæringen. Det ender fort i langdryge rettssaker og politisk strid.

Men uten at det blir bygget ut vindkraft i nord, vil ikke Melkøya kunne elektrifiseres, og bedriftene i fylket vil ikke få den kraften de trenger.

Når motstanden mot vindkraft er så intens, vil det ikke fungere å pålegge kommunene å utrede et foreslått prosjekt. Kunnskap er ikke verdinøytral. Det nytter ikke å utrede seg til enighet når sterke følelser er i sving og det brukes provoserende aksjonsmidler.

Det er enklere å leve med at staten overstyrer en kommune enn at kommunen skal føre en intern borgerkrig som kanskje fører til et flertall.

Norge trenger mer energi. Noen kommuner må ta belastningen med å bygge ut det landet trenger. Slik har det alltid vært, og slik vil det bli. Slik var det da vannkraften ble bygget ut. Slik vil det være om vi en gang skal bygge et atomkraftverk.

Politikere drar gjerne ikke ut i krigen før det er nødvendig. Regjeringen kan tillate seg å late som om de har kontroll på energiområdet enda en tid. Men snart må noe skje om vi ikke skal ende opp med merkbar mangel på energi.

Kraft på land

Det raskeste og enkleste er å få bygget ut mer vindkraft på land. Men Stortinget har gitt kommunene lov til å sette seg på bakbeina og bli sittende. Det hjelper ikke å bestemme at kommunene har en plikt til å utrede noe de ikke vil ha.

Før vi merker mer til problemene som vil følge av mangel på energi, vil ikke regjeringen ta det grepet som må til: å frata kommunene vetoretten.

Om regjeringen skulle foreslå det i dag, vil den ikke få flertall på Stortinget. Men folks holdninger til vindkraft kan endre seg når vi merker knappheten på energi. Da vil det være enklere for regjeringen å ta grep.

Situasjonen i Finnmark haster det for regjeringen å finne en løsning på. De må balansere behovet for mer kraft i fylket og i forhold til samiske interesser. Bråk blir det uansett. Samene mener de ikke har noe å gi.