Samfunn

Nostalgi. I dag har de mektigste kjøpmennene mørk dress. Og det er svært få av dem. Sammen med et knippe byråkrater, bondevenner og organisasjoner, styrer de norsk mat- og landbrukspolitikk.

Her er mat-makta i Norge

Publisert Sist oppdatert

Noen av dem er tyngst på kjøttvekta. Andre er edderkopper du sjelden ser. Her er mennene som mer enn noen andre bestemmer hva du skal få kjøpt i butikkene og hvor mye du skal betale for det.

Knut Hartvig og Torbjørn Johannson

Foto Johan Johannson (til venstre), med sin far og onkel i familiedynastiet Joh Johannson, Torbjørn Johannson og Knut Hartvig Johannson. (Berit Roald / NTB scanpix)

Brødrene. De har ledet Joh Johannson fra familieeid grossist til dominerende eier i Norgesgruppen, med godt over 40 prosent av dagligvaremarkedet. I dag har Knut Hartvigs sønn Johan overtatt storparten av aksjene og er konserndirektør. Generasjonsskiftet er godt i gang, men foreløpig er det fremdeles «brødrene» som har det avgjørende ordet. Knut Hartvig er styreleder i Norgesgruppen. Torbjørn er styreleder i et dusin Asko-selskaper – engrosleddet i Norgesgruppen – med godt over 60 milliarder kroner i omsetning.

Ole Robert Reitan

Foto Ole Robert Reitan er sjefen i REMA 1000 i dag. (Thor Nielsen / NTB scanpix)

Arvingen. Familien Reitan – Rema-gründer Odd og sønnene Magnus og Ole Robert – liker å vise seg frem som folkelige trøndere som tar avgjørelser rundt kjøkkenbordet. Ole Robert fikk lov til å ta beslutninger tidlig, og fikk stor frihet. Også til å bomme, som han gjorde som sjef for Remas første forsøk på netthandel. I dag er Ole Robert fremdeles raskere enn konkurrentene til å ta beslutninger, og det fører også til at han må gjøre helomvending innimellom. Som med «bestevenn»-prosessen der leverandører forsvant ut av butikkene, for eksempel.

Les mer:

Jon Georg Dale

Gladslakteren. Han kom til politikken fra livet som sauebonde og gjeterhundmester. Samtidig er han noe så sjeldent som en håndverker med politisk makt: Han har fagbrev som kjøttskjærer og har arbeidet på begge sider av samvirkegrensen – hos Nortura og Johs. Jacobsen Kjøtt. «Goggen» har en helt annen stil enn forgjenger Sylvi Listhaug og er godt likt også blant motstanderne. Innflytelsen til landbruks- og matministeren styrkes av at han er kanskje den eneste av de ti på denne listen som ikke har nådd toppen ennå: 33-åringen spås en lysende politisk fremtid.

Øyvind Andersen

Foto Øyvind Andersen er konserndirektør med innkjøpsmakt i Norgesgruppen. (Vidar Ruud / NTB scanpix)

Dørvakten. Innkjøpsdirektøren i Norgesgruppen vokter leveringsrampene og hyllene til markedslederen. I industrien svarer mange med bare ett navn på spørsmålet om hvem som er bransjens mektigste: Øyvind Andersen. Andersen og de 40 i avdelingen hans er ikke bare storskytterne i «høstjakta» – de årlige forhandlingene mellom kjeder og leverandører – men har også ansvaret for sortimentsstyring. Det vil si at de har makt til å gi gode partnere stor plass i butikkene, men også til å stenge ute dem som forlanger for høye priser.

Trond Reierstad

Grasrota. Reierstad er den garvede styrelederen i Tine med solid grasrottilknytning, bokstavelig talt. Melkebonden fra Lørenskog har fått kritikk for å være anonym, han måtte ta kampvotering for å bli gjenvalgt da valgkomitéen ville kaste ham i 2012, men nå sitter han trygt i stolen og også som styreleder i Norsk Landbrukssamvirke og medlem i det viktige Omsetningsrådet. I en utvidet landbrukssektor der Bondelaget og Småbrukarlaget fronter landbrukspolitikken og konsernsjefene produkter og merkevarer, samler Reierstad trådene.

Håkon Mageli

Edderkoppen. I Orkla ASA, det største selskapet i norsk matindustri, er det storeier Stein Erik Hagen som er kjendisen, mens konsernsjef Peter A. Ruzicka er gallionsfiguren. Edderkoppen i nettverket sitter ett trinn lenger bak. Mageli er journalisten som ble konserndirektør, gjenganger i styreverv i bransjeorganisasjonene og utnevnt til «bondevenn» av Norges Bondelag. I møter med politikerne er han konfronterende og tøff der kolleger og konkurrenter ikke tør. Internt i bransjen nyter han stor respekt og pleier ikke å skaffe seg uvenner.

Foto Bondelagets Lars Petter Bartnes, landbruks- og matminister Jon Georg Dale og statens forhandlingsleder, departementsråd Leif Forsell i 2017 – etter nok en runde jordbruksforhandlinger. (Audun Braastad / NTB scanpix)

Leif Forsell

Toppbyråkraten. Den øverste ansatte i Landbruks- og matdepartementet er statens forhandlingsleder i jordbruksforhandlingene. Samtidig står han for kontinuiteten i et system som skifter litt retning hver gang det utnevnes ny statsråd. Neste år passerer han 40 år sammenhengende som ansatt i landbrukets maktapparat og premissgivere: Departementet, Bondelaget og Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning. Forsell figurerer sammen med landbruksministeren på topp på Nationens liste over landbrukets mektigste.

Per Roskifte

Lobbyisten. Hver gang Norge får en ny landbruksminister, er han eller hun snart på besøk hos Norgesgruppen for å møte mediene. Konserndirektøren fra Hønefoss er arkitekten bak. Kolleger og konkurrenter omtaler ham som en politisk aktør som kjenner alle. Roskifte har vært fagbladredaktør, og også bransjedirektør i det som i dag er Virke. Han kombinerer journalistens kildepleie med organisasjonsmannens nettverksbygging for å gjøre sitt for at et konsern med en omsetning på vei mot 100 milliarder, fremstår som en snill og ansvarlig samfunnsaktør.

Petter Haas Brubakk

Foto Petter Haas Brubakk i NHO Mat og Drikke. (Berit Roald / NTB scanpix)

Organisasjonsmannen. NHO Mat og Drikke ble dannet for å samle alle som foredler jord- og skogbruksprodukter, i én organisasjon. Brubakk, tidligere direktør for næringspolitikk i NHO, ble satt på jobben med å lede den nyetablerte landsforeningen. I en sektor der industrien har en rekke or1ganisasjoner og møteplasser, mens fagforbundene er relativt anonyme, bygger Brubakk opp NHO Mat og Drikke til en voksende maktfaktor. Han spiller på lag med et styre som samler toppene innenfor både mat, drikke og bionæring, rundt ett bord.

Mark Zuckerberg

Forbrukerhjelperen. I teorien er det forbrukerne som bestemmer alt. Pengene kommer fra kundene. Mark Zuckerberg har gitt dem det Forbrukerrådet ikke klarer: Et sted å engasjere seg der de får gjennomslag hvis de er mange nok. Boikottaksjoner, som for eksempel fjorårets mot Rema 1000, svir kanskje ikke så lenge. Men Facebook-krav om å få tilbake eller beholde produkter, de kan få gjennomslag. Store Urge-flasker, Hapå, pæreis og Tine milkshake er eksempler på produkter som kom tilbake etter Facebook-aksjoner, mens plastinnpakket purre forsvant ut.

De har maktens øre


Hvem opererer i maktens randsoner og gir politikerne innspill, råd og advarsler? Hvem foreslår ny politikk? Hvilke formelle og uformelle roller påvirker en regjerings arbeid?

Dagens Perspektiv har snakket med tidligere statsråder, statssekretærer og rådgivere. Vi har intervjuet tidligere departementsråder og andre nøkkelpersoner i embetsverket. Vi har snakket med lobbyister, konsulenter og organisasjonsfolk. Lest bøker, biografer og analyser.

I denne artikkelserien vil vi forsøke å komme litt nærmere svaret på spørsmålet: Hvem er de viktigste premissleverandørene til norsk politikk?

ALT OM PREMISSLEVERANDØRENE HER:

INTRO

ORGANISASJONENE

KLIMAKAMP OG OLJELOBBY

HODEJEGERNE

STATSFORVALTNINGEN

EU

HELSE

ØKONOMI

MAT OG DRIKKE

BISTAND

TANKESMIENE

ARBEIDSLIVET


Powered by Labrador CMS