Annonse
Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H), statsminister Erna Solberg (H), finansminister Siv Jensen (Frp) og kulturminister Trine Skei Grande (V) lanserer regjeringens nye integreringsstrategi. Lanseringen foregikk på Hellerud videregående skole i Oslo mandag formiddag.  Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Integreringsstrategien​Dyre nye tiltak - og ingen nye penger

Regjeringen presenterte mandag sin første integreringsstrategi etter at oppgaven ble flyttet ut av Justisdepartementet og gitt til Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner.

Det har gitt integreringsarbeidet et etterlengtet kunnskapsløft, mener eksperter DP har snakket med. Bare synd det ikke fulgte med penger også.

  • Ingen friske midler. Forslag til nye tiltak er gode, men dyre.

Lese resten?
Løpende abonnement. Fornyer på fullpris (163,-) - første mnd kr
20,-
Prøv nå
Ingen bindingstid
Jeg har allerede abonnement

Integrerings-strategien

Dette er de viktigste grepene i strategien

1) Kvalifisering og utdanning

2) Arbeid

3) Hverdagsintegrering

4) Retten til å leve et fritt liv

  • Alle som bor i Norge, må kunne norsk. Kravet om å gjennomføre et bestemt antall undervisningstimer, erstattes med krav om at alle skal få undervisning slik at de lærer norsk på et tilfredsstillende nivå. 
     
  • Det skal stilles krav om deltakelse på norskkurs for mottakere av sosialhjelp. 
     
  • Det innføres en ordning med videreutdanning for norsklærerne, for å heve deres kompetanse.
  • Ordningen med gratis kjernetid utvides, og rekrutteringstiltak til barnehage forsterkes.
  • Bedre tilbud om grunnopplæring til ungdom med kort botid i Norge, og andre som på grunn av svak faglig kompetanse trenger det for å gjennomføre videregående opplæring. Fylkene skal sørge for et tilbud om forsterket grunnopplæring.
     
  • Det er innført obligatoriske kurs i norsk og samfunnskunnskap (norsk kultur og norske verdier) for beboere i asylmottak. Regjeringen vil vurdere om opplæringen også skal gjøres obligatorisk for andre grupper av innvandrere.
     
  • Flere skal få mulighet til å ta grunnutdanning, videregående opplæring og fagbrev som en del av introduksjonsordningen. Dermed vil de stå bedre rustet til å dekke arbeidslivets behov, og komme i varig arbeid.
     
  • Erstatte dagens krav om at kommunen utarbeider en individuell plan for deltakere i introduksjonsprogrammet, med en kontrakt som også forplikter deltakerne.
     
  • Evaluere integreringstilskuddene, og vurdere hvordan de kan innrettes bedre for å oppnå bedre resultater. Videreutvikle resultatindikatorene på integreringsområdet, for å sikre et godt grunnlag for å mål effekten av tiltakene.
     
  • Forsterke arbeidsrettede tiltak for kvinner, og åpne for samarbeid med sosiale entreprenører for å få flere i jobb.
     
  • Innføre obligatorisk foreldreveiledning i introduksjonsprogrammet, for å skape bedre forståelse for foreldrerollen i et moderne norsk samfunn.
     
  • Bosettingspolitikken strammes inn, og det legges mer vekt på resultater i introduksjonsordningen og mulighet for arbeid når nyankomne flyktninger bosettes.
     
  • For å unngå segregering og fremme integrering, skal det som hovedregel ikke bosettes flyktninger i områder med en høy andel innvandrere.
     
  • Mobilisere det sivile samfunnet for å styrke hverdagsintegrering, med flere felles møteplasser. Prioritere tiltak som øker barn og unges deltakelse på fritidsaktiviteter.
     
  • Styrke tiltakene mot negativ sosial kontroll, tvang og overgrep, gjennom flere minoritetsrådgivere på skolene.
     
  • Forsterke tiltak for å endre holdninger og praksis i berørte miljøer, gjennom frivillige organisasjoners arbeid.
     
  • Styrke rettsvernet for utsatte, blant annet gjennom mulighet for tilbakeholdelse av pass for barn og unge som står i fare.
Annonse

Integrerings-strategien

Dette er de viktigste grepene i strategien

1) Kvalifisering og utdanning

2) Arbeid

3) Hverdagsintegrering

4) Retten til å leve et fritt liv

  • Alle som bor i Norge, må kunne norsk. Kravet om å gjennomføre et bestemt antall undervisningstimer, erstattes med krav om at alle skal få undervisning slik at de lærer norsk på et tilfredsstillende nivå. 
     
  • Det skal stilles krav om deltakelse på norskkurs for mottakere av sosialhjelp. 
     
  • Det innføres en ordning med videreutdanning for norsklærerne, for å heve deres kompetanse.
  • Ordningen med gratis kjernetid utvides, og rekrutteringstiltak til barnehage forsterkes.
  • Bedre tilbud om grunnopplæring til ungdom med kort botid i Norge, og andre som på grunn av svak faglig kompetanse trenger det for å gjennomføre videregående opplæring. Fylkene skal sørge for et tilbud om forsterket grunnopplæring.
     
  • Det er innført obligatoriske kurs i norsk og samfunnskunnskap (norsk kultur og norske verdier) for beboere i asylmottak. Regjeringen vil vurdere om opplæringen også skal gjøres obligatorisk for andre grupper av innvandrere.
     
  • Flere skal få mulighet til å ta grunnutdanning, videregående opplæring og fagbrev som en del av introduksjonsordningen. Dermed vil de stå bedre rustet til å dekke arbeidslivets behov, og komme i varig arbeid.
     
  • Erstatte dagens krav om at kommunen utarbeider en individuell plan for deltakere i introduksjonsprogrammet, med en kontrakt som også forplikter deltakerne.
     
  • Evaluere integreringstilskuddene, og vurdere hvordan de kan innrettes bedre for å oppnå bedre resultater. Videreutvikle resultatindikatorene på integreringsområdet, for å sikre et godt grunnlag for å mål effekten av tiltakene.
     
  • Forsterke arbeidsrettede tiltak for kvinner, og åpne for samarbeid med sosiale entreprenører for å få flere i jobb.
     
  • Innføre obligatorisk foreldreveiledning i introduksjonsprogrammet, for å skape bedre forståelse for foreldrerollen i et moderne norsk samfunn.
     
  • Bosettingspolitikken strammes inn, og det legges mer vekt på resultater i introduksjonsordningen og mulighet for arbeid når nyankomne flyktninger bosettes.
     
  • For å unngå segregering og fremme integrering, skal det som hovedregel ikke bosettes flyktninger i områder med en høy andel innvandrere.
     
  • Mobilisere det sivile samfunnet for å styrke hverdagsintegrering, med flere felles møteplasser. Prioritere tiltak som øker barn og unges deltakelse på fritidsaktiviteter.
     
  • Styrke tiltakene mot negativ sosial kontroll, tvang og overgrep, gjennom flere minoritetsrådgivere på skolene.
     
  • Forsterke tiltak for å endre holdninger og praksis i berørte miljøer, gjennom frivillige organisasjoners arbeid.
     
  • Styrke rettsvernet for utsatte, blant annet gjennom mulighet for tilbakeholdelse av pass for barn og unge som står i fare.
Annonse