Alf Christian Aarseth Grøtteland: Tiden er inne for et produktivitetsløft i Norge

Alf Christian Aarseth Grøtteland er lokallagsleder i Norges politilederlag, men skriver her som privatperson og teknologientusiast.

SYNSPUNKT. Norge har lenge vært et foregangsland på mange områder, men produktiviteten vår har stagnert sammenlignet USA, resten av Skandinavia og Europa. Det er lett å skylde på krig, svak krone eller tilsvarende nedgang i andre land. Statistisk sentralbyrå melder om 4000 konkurser det siste 12 måneder, noe som er en økning på 11,5 prosent. Økte kostnader, høye renter og prisvekst gjør det vanskelig for bedrifter. Ifølge OECDs rapport for 2023 ligger Norge under gjennomsnittet i produktivitet. Faktum er at uten olje- og gassproduksjon, så hadde det stått dårligere til med produktivitetsveksten. Når næringslivet sliter, da må politikerne trå til.

Et besøk til teknologiklyngen i California og energihovedstaden Houston gjør det tydelig hvordan industrien blomstrer i USA. Der «Drill baby drill»-mottoet definerer Houston, og hvor Silicon Valley, med en økonomi tilsvarende Japans BNP, stadig bygger verdensledende selskaper. Utviklingen ute understreker viktigheten av behovet for norske tech-satsninger og at vi utnytter det potensialet vi har i landet.

Men skal vi konkurrere, må Norge få på plass nødvendige tiltak. Etter samtaler med lokale amerikanere virker de mer opptatt av hva som foregår i eget land og sin egen økonomiske fremtid, fremfor å lytte til bekymringer i Europa. Her må Norge utvise selvstendighet og ta ansvar for egen fremtid.

Å legge til rette for startups i Norge utgjør kjernen i tiltakene. Her kan man lytte til våre naboland. Danmark har et mer helhetlig og gründervennlig system for startups, og målrettet tilgang på kapital. I tillegg så har danskene forøkt å effektivisere det offentlige byråkratiet. Også Sverige har et bedre system for etablering av startups. Det er på høy tid at Norge tar grep for å revitalisere egen innovasjonskultur og tar bedre vare på skaperkraften vi har i landet.

Formuesskattens bremseklosser 

Det er vanskelig å starte en bedrift i Norge. Det vet alle som har prøvd. Man møter på skjær i sjøen, og man starter vanligvis i oppoverbakke. Et av skjærene for små- og mellomstore bedrifter i Norge er formuesskatten. Det er mange meninger rundt nytteverdien av denne særnorske skatten. Den tvinger bedriftseiere til å betale skatt på arbeidende kapital, noe som svekker deres evne til å investere i vekst og innovasjon. Utenlandske selskaper slipper unna denne typen beskatning. I praksis betyr dette at norske bedrifter starter i oppoverbakke. Formuesskatten kan betegnes konkurransevridende og den gjør det mindre attraktivt for norske statsborgere å etablere og drive bedrifter i Norge. Hvorfor etablere seg i Norge når det er gunstigere å etablere seg i andre land som legger bedre til rette for gründervirksomhet?

Formuesskatten, som ifølge myndighetene opprinnelig var ment å bidra til en mer rettferdig fordeling av skattebyrden, har i stedet blitt en bremsekloss for norsk næringsliv. Formuesskatten tvinger eiere til å betale skatt av overskudd fremfor investering. Hvis vi ønsker å sikre fremtidens arbeidsplasser, må politikerne ta grep og reformere skattesystemet slik at det belønner vekst og innovasjon fremfor å straffe det.

Hva kreves for et løft i Norge? 

Første steg: Politisk vilje til handling – Det er på tide med tverrpolitisk vilje og målbevisst handling gjennom å satse på et norsk næringsliv. Dette innebærer å tilrettelegge for utenlandske investeringer, redusere skattebyrden på små- og mellomstore bedrifter, og bygge opp nødvendig infrastruktur for å støtte opp om innovasjon. «Gjør det som kreves» er et godt utrykk for den viljen som politikerne må hente frem for å få til dette.

Andre steg: Bygge bro til utenlandske investorer – Norsk næringsliv trenger kapital for å konkurrere globalt. På samme måte som oljeeventyret en gang ble hjulpet frem av utenlandske investeringer, må politikerne legge til rette for utenlandske investorer for å få frem nye virksomheter. Dette kan bygge fundamentet for nye tech-eventyr slik tilfellet er i Sillicon Valley.

Tredje steg: Styrke infrastrukturen  – Tilgang til kapital for startups, sikre kompetanse og oppbygging av teknologisk infrastruktur må være en prioritet.

Hvordan amerikanerne investerer i egen fremtid, hvordan de tiltrekker seg de gode hodene og hvordan de får andre land til å investere hos dem, er noe vi bør lære av.

Fremtidens arbeidsplasser

Skal Norge kunne opprettholde velferdsstaten, må vi investere i tech- og industribedrifter i Norge som kan skape velferd og arbeidsplasser for fremtiden. Det er ikke gjort over natten. Globale suksesshistorier som Apple og Google tok flere tiår å bygge opp. Techfirmaer etablert i Norge på 2000 tallet som Cognite og Kahoot med sine ca. 1000 ansatte, har fremtiden foran seg. Med langsiktige mål og riktig politikk kan Norge også bli en spydspiss innen innovasjon.

Norge bidrar godt med å holde bedrifter i USA. Ifølge Menon Economist analyse bidrar Norske multinasjonale selskaper til å skape 20.200 amerikanske jobber i USA, og en andel av disse er knyttet til Houston og California. Eksporten av amerikanske varer og tjenester til Norge støtter oppunder 12.100 amerikanske jobber. I California har Norge gjennom Oljefondet eierskap i flere av de store teknologibedriftene, og bidrar til å bygge opp infrastruktur og arbeidsplasser i Silicon Valley. Flere norske ansatte er engasjert i Houston. Tar man dette i betraktning, støtter Norge betydelige amerikanske jobber gjennom investeringer i amerikanske selskaper. Hva om vi hadde fått til å skape tilsvarende arbeidsplasser i Norge eller Skandinavia?

Til politikerne – finn frem viljen

Det er viljen som avgjør spørsmålet om å legge til rette for økt produktivitet i Norge. Vi står ved et veiskille. Valgene som tas i dag vil definere fremtidens arbeidsplasser og verdiskaping. Norge har stort potensial, økonomisk kapital og kognitiv kapasitet, men det krever målrettede prioriteringer og en fremtidsrettet politikk. 

Dette er ikke tiden for nøling.