Alle trenger å være del av en flokk

Lise Lyngsnes Randeberg er leder i Akademikerne.

SYNSPUNKT. Et godt organisert arbeidsliv er viktigere enn på lenge. I en urolig verden med uforutsigbar økonomi må vi fortsette å kjempe for et anstendig arbeidsliv for alle, for at sikkerhetsnettet i samfunnet ikke skal svekkes og for at trygghet og tillit fortsatt skal kjennetegne Norge i årene fremover.

Skal vi få til det trenger vi å være en del av noe som er større enn oss selv. Vi trenger å stå sammen.

Selv om vi har lange og stolte tradisjoner for både fagforeninger og profesjonsforeninger i Norge, der våre egne foreninger Tekna og Legeforeningen er noen av de eldste, betyr ikke det at jobben er gjort. Den må gjøres hver dag av oss som er på vakt nå. Vi skal både holde gamle kampsaker varme og samtidig løse nye oppgaver som dukker opp.

Kampen om velferdsordningene er på langt nær vunnet for evig. Vi må fortsette å sloss for å legitimere og unngå kutt i ordningene vi har i dag, enten det er sykelønn eller pappapermisjon.

Vi trenger ikke hardere HR og kjipere velferdsordninger for å få ned sykefraværet og tvinge folk på jobb. Vi trenger trygge mennesker som har det bra på arbeidsplassen sin. Hvis de trives og har det bra, blir de mer produktive og leverer bedre til alles beste.

Hvordan planlegges, organiseres og gjennomføres arbeidet på din arbeidsplass? Er arbeidsbelastningen slik den bør være, får du den støtten du trenger? Jobber du altfor, altfor mye? Har du en leder som ser deg og vet hva du trenger for å levere? Hvem har ryggen din når ting gå skeis?

Arbeidsmiljøloven ble nylig tydeligere på nettopp dette – det psykososiale arbeidsmiljøet på arbeidsplassen – blant annet på grunn av oss i fagbevegelsen. Kravene til arbeidsgiverne er nå formulert på en måte som skal gjøre det enklere å sikre at de blir fulgt. Det er bra – og på tide.

I januar startet Arbeidstilsynet sitt tilsyn i advokatbransjen etter DN-avsløringene om at advokatfullmektiger jobber ulovlig mye.  Sammen med Juristforbundet har vi hatt god dialog med Arbeidstilsynet de siste månedene, og vi heier på at de har begynt å se nærmere også på oss kunnskapsarbeidere og våre arbeidsvilkår. Jeg tenker hele tiden på at det er ulykkelige og syke mennesker bak statistikkene for psykisk helse, og synes det er spesielt ille at mange av disse problemene kommer fra jobben. Her kjenner jeg virkelig nærmest på et slags kall for å få gjort noe.

Måten våre tillitsvalgte samarbeider med arbeidsgiverne på ute i virksomhetene er basert på mange års erfaring med samarbeid mellom ansatte og ledelse. Regelverket har kommet av en grunn. Det setter tydelige krav om involvering av de ansatte og tillitsvalgte på den enkelte arbeidsplass, og sier at når måten vi organiserer oss og jobber på endres, jo, da skal de ansatte involveres. Dette er et av områdene hvor fagbevegelsen har vært og er en veldig viktig bidragsyter og partner. Dette er enda viktigere fremover med innføringen av kunstig intelligens på norske arbeidsplasser. Jeg synes det er vakkert når samarbeidet virker. Ingenting av dette ville vært mulig å få til eller bevare om vi ikke sto sammen og brukte makta vår. Den makta får vi gjennom medlemmer og tillitsvalgte.

Derfor har jeg spesielt lyst til å takke alle tillitsvalgte som bruker tid, krefter og kapasitet på å finne gode løsninger lokalt, sentralt og nasjonalt. Jeg vil også takke medlemmene. Uten dere hadde vi ikke vært noe. Jeg vil ikke hvile på gamle laurbær. Jeg vil heller heie på nye generasjoner av medlemmer og tillitsvalgte som vil være med på laget, og finner veien inn i et organisert arbeidsliv. Vi har så mange kamper vi fortsatt må kjempe! For et anstendig arbeidsliv i stort, et godt arbeidsmiljø og et godt sikkerhetsnett når helsa svikter og livet går på tverke.

Jeg håper alle der ute har funnet et sted dere føler tilhørighet og trygghet og vet at noen har ryggen deres når krisa treffer – også ledere bør være organisert.

Uten medlemmene, er vi ingenting – sammen er vi en flokk. God 1. mai!