Andrea Hvattum: Jobbvegring – en gjemt faktor bak sykefraværet?

Andrea Hvattum er bedriftsrådgiver og foredragsholder. Hun jobber med forretnings- og organisasjonsutvikling, strategi og merkevarebygging, og driver teknologigården Grinakerhagen.

SYNSPUNKT. I Norge har vi skyhøyt sykefravær. Vi forklarer det med arbeidsmiljø, sykelønnsordningen og helseplager. Men hva hvis en del av de som sykmeldes, egentlig vegrer seg for å gå på jobb – av helt legitime grunner?

For barn og unge som vegrer seg for skolen, setter vi inn tiltak for å hjelpe dem tilbake. Vi ser på læringsmiljøet, relasjonene og tilpasser undervisningen. Når voksne strever med å møte opp på jobb, kaller vi det sykefravær. Få stiller spørsmål ved hvorfor.

Når sykefravær egentlig er en flukt fra jobb

La oss være ærlige: Mange som blir sykmeldt, er ikke nødvendigvis "syke" i klassisk forstand. De er utmattet, mistrives, gruer seg hver søndag, blir kvalme bare de hører lyden av Teams, kjenner seg fanget i en jobb som sliter dem ut uten at de helt klarer å sette ord på det. Og uten et språk for det, er sykefravær den enkleste – og kanskje eneste – løsningen.

Hodepine, søvnproblemer, muskel- og skjelettplager? Stress setter seg i kroppen. Men i stedet for å spørre hvorfor så mange blir sykmeldt, behandler vi symptomene og håper at folk kommer tilbake når de "føler seg bedre".

Jobbvegring er ikke latskap 

I skolen snakker vi om tilpasset opplæring. I arbeidslivet forventes det at alle skal passe inn i samme mal. Har du problemer? "Stå i det." "Ta deg sammen." Mange arbeidsplasser er rett og slett ikke laget for folk som trenger andre rammer.

Resultatet? Flere sykemeldinger. Flere som mister tilknytningen til arbeidslivet. Og en sykefraværsstatistikk som bare galopperer. 

Sykelønnsordningen – trygghet eller sovepute?

Vi har en av verdens beste sykelønnsordninger, og det er fantastisk når man virkelig trenger den. Men vi må også tørre å spørre: Gjør den det for enkelt å "velge" sykemelding framfor å løse problemet? For arbeidsgivere er det få insentiver til å forebygge jobbvegring. Etter 16 dager tar staten regningen. Burde vi heller hatt løsninger som gjør det enklere å omstrukturere en jobb, tilby kompetanseheving eller finne en ny rolle – før folk ender opp med full sykemelding?

Burde vi snakke mer om jobbvegring?

Definitivt. Akkurat som vi jobber for å få skolevegrere tilbake til skolen, burde vi finne løsninger for jobbvegrere. Ikke bare sykmelde dem og håpe på det beste.

Hvis vi fortsetter å kalle alt sykefravær, ser vi bare symptomet og ikke årsaken. Kanskje handler ikke hele sykefraværsproblemet i Norge om syke folk – men om jobber som ikke gir rom for hvordan folk faktisk fungerer.

Hva om vi ser på sykefravær på samme måte som skolevegring – og faktisk gjør noe med det?