Anne Morkemo: Skal kvinnelige gründere ta på boksehanskene – eller ta av silkehanskene?

Anne Morkemo er daglig leder i Connect Midt-Norge.

SYNSPUNKT. Jeg er ikke tilhenger av vold, selv om en god boksekamp kan være både underholdende og strategisk interessant. Men det finnes kamper som må tas – uten verken slag eller spark. For eksempel den daglige kampen for å bli tatt på alvor og sette seg i respekt. Det er to vidt forskjellige ting, men ofte urettferdig tett knyttet sammen.

For hva må egentlig til for å bli hørt og sett – og ikke minst respektert – som gründer i dag? Må man snakke høyest, mene mest og bruse med fjærene? Eller kanskje bare ha penger nok?

Vel – penger hjelper, har jeg hørt. Men da har du et problem hvis du er kvinne og gründer i tidlig fase. For da er det verken kapital, fjær eller mikrofon som kommer lett til deg.

Fakta som gjør vondt

Kvinner starter stadig flere selskaper i Norge – men når de banker på døra til kapitalmiljøene, så åpner det seg ikke mange investeringsfond. I stedet møter de en vegg av gamle vaner.

Tallene er brutale:

● Kvinnelige gründere får bare 1–2 % av venturekapitalen i Norge.

● Mixed teams får rundt 10–15 %.

● Resten – altså 80–90 % – går til rene mannsdominerte team.

Det handler ikke om at kvinner har dårlige ideer eller svak gjennomføringsevne. Tvert imot. Tall fra både Norge og internasjonalt viser at kvinneledede selskaper er mer lønnsomme og mindre risikable. Likevel er det som om investorene har et innarbeidet refleksmønster: de investerer i det (og de) de kjenner. Og det de kjenner, er historisk sett … menn.

Jammen, nå har vi jo fått «loven i hånd»!

Ja, det har vi. Den nye loven om kjønnsbalanse i styrer i aksjeselskaper ble vedtatt i 2023 og trådte i kraft fra 1. januar 2024 – med gradvis innføring frem til 2028. Den bygger videre på reglene for ASA-er, og er et steg i riktig retning.

Men da snakker vi om styrene i aksjeselskapene.

Hva med styre og ledelse i økosystemet – de gode hjelperne som skal bistå gründere?

Der er det fortsatt silkehansker, gutteklubber og skjev balanse som gjelder.

Og hvordan står det til her i Trøndelag?

Nå er det mulig du tenker: «Joda, det er sikkert dårlig stilt i Silicon Valley – men her hjemme er det vel bedre?» Vel … nei.

La oss ta en titt på tallene:

● I de 11 SIVA-støttede inkubatorene og næringshagene i Trøndelag er det bare 2 daglig ledere som er kvinner.

● Styreledere? 1 av 11 er kvinner.

● I Startup TRD er det bare menn i styret – 5 av 5.

Dette er nesten imponerende. Når man vet hvor mange dyktige kvinnelige gründere og ledere vi faktisk har i Trøndelag, må det nærmest ha vært et bevisst valg å ikke finne noen av dem.

Mangfold er ikke pynt – det er strategi

For ordens skyld: I Connect Midt-Norge har vi en mannlig styreleder, en kvinnelig nestleder – og en mann og to kvinner til i styret, og undertegnede som daglig leder. Vi har i våre vedtekter at ingen kjønn skal være representert med under 40 % i styret. Det burde vært en selvfølge – ikke et unntak.

Dette handler ikke bare om rettferdighet. Det handler om verdi. Mangfold er ikke «nice to have». Det er lønnsom forretning. Og det er på tide at vi slutter å være høflige, lavmælte og tålmodige i møte med systematiske skjevheter. Vi har også et mangfold i form av kompetanse, erfaring og alder både i styret og i teamet.

Så nå tar jeg av silkehanskene. Jeg er ikke sint – bare veldig, veldig tydelig og vil gjerne bidra både indirekte og direkte med både kompetanse og erfaring i styret og ledelsen hos flere både oppstarts- og vekstselskap. Og til alle de som har drevet lenge.

For framtidas gründere – og for at Trøndelag skal være et sted hvor ideer og verdiskaping fra alle får plass – må vi gjøre mer enn å snakke pent om mangfold. Vi må handle.

Og kanskje – er det på tide at flere med makt og midler også tar på boksehanskene.

Ikke for å slåss, men for å slå følge.