Vi må snakke mer om hva som holder folk i arbeid

Ingvill Kvernmo er direktør i Arbeidstilsynet.

SYNSPUNKT. Sykefraværet i Norge diskuteres med stort alvor. Det er bra. For dette handler ikke bare om tall og statistikk. Det handler om mennesker, om deltakelse og om bærekraften i arbeidslivet vårt. Debatten går om hvordan færre skal falle ut av arbeidslivet og flere kunne stå i jobb med den helsa de har.

Dette betyr mye for mange. Gode sykelønnsordninger gir trygghet. God tilrettelegging og et godt arbeidsmiljø kan gjøre at flere klarer å stå i jobb selv om helsa skranter.

Men debatten har en slagside. Vi snakker mye om hva som skjer etter at folk har blitt syke, om sykmelding, oppfølging og veien tilbake til arbeid. Det er viktig. Samtidig snakker vi for lite om det som skjer før sykefraværet oppstår, og hvilke forhold i arbeidshverdagen som kan gjøre at belastningene blir for store.

Sykefravær er sammensatt, og det finnes ikke én forklaring på hvorfor folk blir syke eller faller ut av arbeidslivet. Likevel vet vi at arbeidsplassen spiller en avgjørende rolle. Den kan bidra til helse, mestring og motivasjon, men den kan også være en kilde til belastning som gradvis tapper folk for krefter.

Derfor må vi også spørre: Hva på jobb gjør at folk mestrer arbeidshverdagen og klarer å stå i jobb over tid? Og hva kan gjøres for å unngå at folk blir syke av arbeidet?

Svaret ligger ikke i enkelttiltak. Det ligger i hvordan arbeidet organiseres, planlegges og ledes. Et godt arbeidsmiljø handler ikke bare om trivsel. Det handler om rammebetingelsene for å gjøre jobben sin: Tydelige forventninger, tilstrekkelig tid og støtte når kravene øker.

Vi vet at høyt arbeidspress over tid, uklare roller og mangel på støtte i arbeidshverdagen kan bidra til helseplager. Når belastningene blir for store eller varer for lenge, kan arbeid som i utgangspunktet gir mening og mestring, også føre til stress, sykdom og sykefravær. Risikoen for både psykiske plager og muskel- og skjelettplager, som i dag står for en stor del av sykefraværet, øker. Dette er forhold vi kan gjøre noe med.

Arbeidsmiljøloven handler ikke bare om å beskytte arbeidstakere mot sykdom og skade. Den skal også bidra til et helsefremmende og meningsfylt arbeidsliv, der arbeidstakere har mulighet for faglig og personlig utvikling.

Fra 1. januar i år er kravene til det psykososiale arbeidsmiljøet tydeligere. Det betyr at arbeidsgivere må jobbe like systematisk med psykososiale forhold som med andre arbeidsmiljøutfordringer. Det er et viktig steg, men regelverk alene skaper ikke endring.

Flere må kunne stå i jobb med den helsa de har. Det er bra for den enkelte, for virksomhetene og for samfunnet. Vi kommer ikke videre i sykefraværsdebatten før vi i større grad snakker om det vi faktisk kan påvirke. Ikke bare hvordan vi håndterer sykefravær, men hvordan vi forebygger at det oppstår.