Folkehelse er også å ha noe meningsfullt å gå til

Torhild Stimo er daglig leder i Fontenehus Norge.

SYNSPUNKT. Hva er egentlig folkehelse? Det finnes presise definisjoner. Folkehelse beskriver helsetilstanden i en befolkning, mens folkehelsearbeid handler om samfunnets innsats for å fremme helse, forebygge sykdom og beskytte mot helsetrusler.

Men bak definisjonene ligger et større spørsmål: Hvor skapes helse? Skapes den først når vi møter fastlegen, psykologen, NAV-veilederen eller spesialisthelsetjenesten? Eller skapes den også tidligere og mer hverdagslig, i arbeid, fellesskap, rutiner, relasjoner og opplevelsen av å høre til

Regjeringens nye folkehelsepolitiske råd er et viktig initiativ. Samtidig bør arbeidet ses i sammenheng med helsereformutvalget. Måten vi organiserer helse- og omsorgstjenestene på, henger tett sammen med hvordan vi lykkes med folkehelsearbeidet.

I dag er innsatsen ofte preget av en lappeteppelogikk, der vi reparerer enkeltdeler når noe går galt. Én diagnose. Ett tiltak. Én sektor av gangen. Men helse skapes først og fremst i livene vi lever. I det å ha noe å gå til, noen å møte og et fellesskap å være del av.

Vi som jobber med arbeidsrettede lavterskeltilbud ser dette hver dag. Mennesker som står utenfor arbeid og utdanning på grunn av psykiske helseutfordringer, får ofte bedre helse gjennom struktur, tilhørighet og meningsfull deltakelse. Forskning viser også tydelige sammenhenger mellom arbeid, sosial deltakelse og psykisk helse.

Livet leves på tvers av sektorer. Likevel faller dette perspektivet ofte mellom sektorene. Helse, arbeid og utdanning henger ikke godt nok sammen i praksis. Resultatet er at mennesker blir stående i mellomrommene, ikke nødvendigvis fordi innsatsen mangler, men fordi helheten gjør det. Skal vi lykkes bedre med folkehelsepolitikken fremover, må vi flytte mer av oppmerksomheten fra reparasjon til grunnplanke.

En slik grunnplanke handler om å utvikle et samfunn som gjør mennesker mer robuste. Ikke ved å stille urimelige krav til den enkelte, men ved å bygge omgivelser som gir trygghet, mestring, fellesskap og relasjoner.

Her spiller frivillig og ideell sektor allerede en viktig rolle, ofte tett på menneskers hverdag. Ikke som erstatning for offentlige tjenester, men som en del av den helheten som må til for at mennesker skal få det bedre og delta mer.

Det nye folkehelsepolitiske rådet har en mulighet til å løfte dette tydeligere: Arbeid, aktivitet og deltakelse er ikke bare mål i arbeidsmarkedspolitikken. Det er også viktige virkemidler i folkehelsepolitikken.

For folkehelse handler om mer enn å unngå sykdom. Det handler også om å ha et liv med innhold. Noe å stå opp til. Noen som venter på deg. Og mulighet til å delta meningsfullt i samfunnet, også når man er syk.